Helgen ble tilbragt med venner på landsstedet i Øygarden. Været ble meget bedre enn meldt, og som ventet så det ble endel utetilværelse, helst på terrassen. Mat må vi ha, og fruens forrett var, asparges med skinke. Nam! Tid for drageflukt. Amanda konsentrerer seg om å holde dragen oppe. Det ble en utfordring i vindkastene. For oss godt voksne ble det en fin kanotur i kveldinga. Ute på Hellesøy ventet måken på mat. Man skal passe godt på fangsten, ellers blir den måkemat.
Her ute fins også ei gammel “notahengje”. Her ble snurpenøtene hengt opp til tørk og evt reparasjon. Denne var i bruk nesten helt fram til tusenårsskiftet. Den samme “hengja” fra en annen vinkel.
Som dere aner fikk vi med oss litt av hvert i pinsehelga. Ha en fin kveld.
Jeg er for tiden mest ute på landsstedet, derfor bllir det lite blogging. Det er meningen å legge inn et par saker til fra berlinturen, men det får komme senere. I dag vil jeg gi dere et par strøbilder som kanskje har interesse for noen. Ja, og så tips om det største shoppingmagasinet i Berlin. Først Nikolaikirken, tror jeg den heter, på Kurfurtsendam. Den ble bombet sønder og sammen under krigen, og det hvite bygget er et beskyttelsesbygg over den sønderskutte kirken. Til venstre og til høyre for dette ser vi den nye kirken, hhv kirken til venstre og tårnet til høyre. En litt pussig sammenstilling. Her ser dere mot altertavlen i den nye kriken. En meget vakker glassmontasje mot lyset ute, og kristusfiguren sentralt inne i kriken. Så et av takmaleriene i den maltrakterte kirken. Her kan dere tydelig se de lappede sprekkene på maleriene.
Fra katedral til børs, eller til Berlins største shoppingmagasin, Ka De We. Her finner man alt hjertet måtte begjære, i alle fall dere damer. Forresten var her en hel etasje med mannesaker også. Øverst etasjen var en enorm restaurant hvor man kjøper sin lunch, middag etter vekt. Ta det du vil og betal kilopris, ikke avskrekkende dyrt. Jeg nøyer meg med å vise dere et par bilder fra avdelingen for snop og søtsaker. Nok å velge mellom, ingen tvil. Litt av kakedisken. På matvareavdelingen hevder man at det finnes 1000 forskjellige pølsetyper, men jeg kan ikke gå god for den påstanden. Så en liten teknisk finurlighet, kanskje for den miljøbevisste. Dette er en parkeringsautomatmaskin som er drevet av et solcellepanel. Alle bildene er fra Kurfyrstenstrasse, og denne statuen illustrerer de fire statene som “okkuperte” Berlin, nemlig Frankrike, England, USA og Sovjetsamveldet. Statuen viser infiltrasjonen mellom okkupantene, men de berører ikke hverandre.
En av mine beveggrunner til å delta på turen til Berlin var å se muren, eller restene av den, samt å prøve å se evt forskjeller på øst – og – vestsiden av byen. Kort fortalt ble den ca 45 km lange muren bygd i 1961 og den ble åpnet 9. nov 1989 og senere revet litt etter litt. En av grunnene til murbyggingen, og som en del av den kalde krigens realiteter, var at ungdom og velutdannet arbeidskraft strømmet vestover i store mengder. Dette på en tid da Øst-Tyskland trengte all den arbeidskraft de hadde til å gjenoppbygge staten etter krigens herjinger. Muren satte da også en effektiv stopper på flukten mot vest, og mange miste livet i sine forsøk på å unnslippe kommunistregimet. I dag finnes ca 1,5 – 2km igjen av muren og denne skal visstnok få stå som et minnesmerke. I tillegg til selve muren er den enkelte steder markert i selve gatelegemet.
Her er noen bilder fra den gjestående muren og dens omgivelser.
Checkpoint Charlie. “Vakta” på bildet kunne fotograferes mot noen euro. Fruen med ryggen mot øst. Gubben med ryggen mot friheten. Et bein i hver sone. Vest, til høyre – øst, til venstre. Her er forresten en 1.5 km lang rest av muren som skal bestå. Som en del av bevaringen av muren er det stedvis gitt tillatelse til grafitti og kunst på murveggen, og her er noen eksempel. Dette er etter min mening en god beskrivelse av situasjonen. Noen ville ha dette viktige budskapet fram. Tilslutt et utvalg av forskjellige murer, alle bygget til sine formål. Den sist bygde muren i verden, etter min mening en ny skammens mur, var antakelig ikke bygd da dette bildet ble malt. Det ville vel kanskje ha vært et paradoks å male det inn her.
Min bloggpause skyldes nå en ukestur til Berlin, en by med mange kontraster, og en by som på mange måter fremstår som en byggeplass, spesielt tidligere Øst-Berlin. Det var 22 glade pensjonister med en meget dyktig reiseleder som deltok på turen. Apropos det med reiseleder så har det blirr mer og mer viktig for oss. Tidligere var det greit å reise etter blåturmetoden, det vil si at reisen og reisemålene delvis ble til underveis. Nå er det viktig å ha en plan og ett opplegg som bringer oss til de viktige reisemålene uten søking og leiting, og slik ble turen vår. I dag vil jeg bare ta turen nedover billedlig, og så får vi se om det er interesse for noe mer info utover i uka.. Et par innlegg til kan det kanskje bli.
Turen startet med halvfulle bager og kufferter hjemme i stua – og de var faktisk ikke helt fulle da vi kom hjem heller. På Flesland var det morgenhektisk da vi dro. Som man kan se slår bølgene inn mot Austevollkysten. Ref den hvite skumsprøyten mot land. Danskekysten og strendene der nede kan såvidt øynes. Så er vi på Schøneneld, en mindre flyplass ca 30 min kjøring fra Berlin. Den gamle, berømte flyplassen Tempelhof er forresten nedlagt så dette er en avlastnigsflyplass. Vi bodde på et enkelt, men pent frokosthotell like ved Kurfyrstendam. Ang været på turen så var det som norske sommerdager hele tiden. Vi hadde det altså bra i forhold til stormene og regnet på samme tiden hjemme. Vi var også mennesker med på turen. Her er et par av oss ved restene av den beryktede muren, men evt mer om det i et senere innlegg.
Dette året ble 17-mai-feiringen lagt til Øygarden til stedet jeg vokste opp. Det er vel slik at gamlingene trekker tilbake til opprinnelsesstedet. huff, det er visst et dårlig tegn. Åkke som er, så brukes barndomshjemmet flittig av familien, og alle følte i år at det kunne være bra med en 17-mai på landet.
På den gamle skolen foregikk festlighetene. Her var det tale for dagen, betasuppe, kaffe og kaker. Og så fikk man hilse på kjente fra både fjern og nær tid. For de unge var der ymse konkurranser i skolegården, og en av våre fikk lastet opp lommene med sjokoladepremeier. Hun viste seg å ha talent for pilkast.
Hesteskokasting var en konkurranse. Her galdt det å treffe en stålstang med hesteskoen.
Pilkasting foregikk utenfor hytteveggen. Hvor mange poeng det ble vet jeg ikke,men vinduet berget i alle fall.
Rømmegrøtselskapet får dere ikke være med på, men her er bordet dekket til ti. Forresten ble det rømmegrøt til overs til noen av dere også.
Så eksploderte plutselig sommeren i Øygarden, som i store deler av landet. Varer den to dager eller to uker, hvem bryr seg, vi nyter de godværsdagene få får tildelt. Det gjør i alle fall Max, broderens katt.
Ellers frister de stille og lune kveldene til en kanotur på vannet selv om det kanskje ikke helt går fram av bildet av gubben godt plasert i kanoen.
Turen ble fin den, på et stille vann med fuglesang fra skogen rundt, og et og annet fiskevak på vannet.
Slike turer er tankevekkende for kontrastene i verden. Mens vi nyter den stille kvelden på et vann i en kano, blir det nesten en absurd tanke at man mange steder på kloden samtidig kjemper blodige kamper mot diktaturene og tyranniene. Vi må heller sette pris på at vi for tiden har byttet ut tyranniet med demokratiet og friheten. Friheten til å velge en stille kanokveld på vårstille vann. Vi avslutter kveldsturen med et glimt av sommerstedet som lyses opp av kveldssola.
Dette blir antakelig denne ukes bloggbidrag for jeg velger å være avdigitalisert på “hytta”.
Som tidligere skrevet er båten nå på sjøen og her ligger den og venter på årets første fisketur. Dette er ikke noen flott cruiser, men en meget hensiktsmessig båt for småturer og småfiske. For interesserte er det en ØIEN 535.
Til tross for litt surt og litt tåkete vær her ute på kysten deler av påsken ble det en liten fisketur. Fangsten var ikke av de aller største, men torsken var, som dere ser i godt hold. Den ble da også en fin middag for oss to og katten.
Min venn Tore sender meg av og til noen billedserier som jeg føler kan være fint å dele med andre. Ettersom jeg viste en billedserie av Maja i går kan det kanskje være OK å vise en helt utrolig katteserie i dag. Hvor den er tatt opp aner jeg ikke, men jeg er helt overbevist om at hadde Maja vært i denne situasjonen ville nok naturen ha overgått opptuktelsen omgående.
Her sitter Maja og passer på oss mens vi rydder i hagen. Vanligvis er hun mye inne, men når vi er ute holder hun oss med selskap. Ja, og så benytter hun ivrig de nystriglede bedene til å grave over sine fornødenheter. Hun er litt brun i pelsen for tiden pga overgangen til sommerhabitt. Det er ganske strevsomt for en langhåret katt, men hun får god hjelp av matmor.
