På en av de fine dagene i sommer tok vi en fin båttur rundt noen av naboøyene, og øyer er det nok av her ute i havgapet. Vi har ca 15 bruer som binder oss til fastlandet og Bergen. I dag velger vi å dra rundt øyene og under broene.

Først et bilde som viser det gamle handelsstedet med landhandleri og sildesalteri. Stedet er meget godt vedlikeholdt av eierne som også tidligere drev virksomheten her ute.

Vi drar sørover i sundene. Bak til venstre skimter vi såvidt noen små selvbygde hytter.

Dette er gamle fjærdingmannshus – tror jeg det heter. Det er overnattingssted og arbeidplass for tilreisende fiskere som levde her ute i fiskesesongene. Denne virksomheten foregikk, slik jeg kjenner til på 18 – og 1900-tallet. Husene som står igjen er dårlig vedlikeholdt, så her bør eiere eller rette vedkommende snarest komme igang med å redde restene av dette gamle fiskerikulturminnet.

Vi passerer Kolsnes gassterminal, men ser heller lite til den fra nær sjøside.

Så står gubben i fjellformasjonen og titter ut over havet.

Tilslutt under en av de mange bruene som binder nordre Øygarden sammen.
Takk for turen.

Etter en kort og hektisk, men ikke altfor tørr og varm sommer har høstdraget plutselig kommet i lufta, og meteorologene spådde at en vindfull kvinne ved navn Katia skulle gjeste våre kyster i disse dager. Men Vårherre lurte, som så mange ganger før vitenskapen, og Katia hadde nok fått ut de verste vindene før hun nådde oss.

Jeg tok konsekvensen av dårlige værmeldinger og avsluttet årets båtsesong. Det er ofte slik at når høststormen herjer er man også bekymret for det som ligger på sjøen.

Da var det bare å trille fram båthengeren og rekruttere svigersønnen til å manøvrere bil og henger slik at båten blir bragt trygt til sin faste vinteropplagsplass.

På parkeringsplassen utafor “hytta”.

Fiskeredskapen må også vaskes og renses for salt og sjøvann.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Da er det bare å vente et halvt år på lysere  og lettere tider. I mellomtiden kan en rolig la vinterstormene passere i visshet om at båten neppe forliser hjemme i hagen. Takk for denne sommeren.

Husker dere den sangen. Nei det var vel bare vi “fossilene” som sang den på skolen. MEN vi klager og syter fremdeles, oftest på et dårlig grunnlag. Slik også med 7. far i huset. Jeg synes at været vårherre har forsynt oss med den siste tiden har vært i overkant – både vindfullt og vått.
Ekstremvær sies det og skrives det, og det kan kanskje karakteriseres slik når regnet bøtter ned rundt oss.
Da kan det være greitt å minnes de tre – fire dagene i sommer hvor hvor vinden var lugn og solen tittet fram det meste av dagen.
En av dagene benyttet vi til en tur på sjøen.

Dette er et lite parti fra Lyngøy, et lite fraflyttet fiskevær nord i Øygarden. Faktisk var her byggevirksomhet i det man satte opp to – tre litt større hus. Kanskje det skal bygges et kurs/feriesenter der ute i Nordsjøen.

Her er vi på Sulen/Nordøysund, også et fraflyttet, men meget vakkert og velholdt fiskevær.

Kraftige moloer er nødvendig for å holde storhavet rett utenfor unna båtlendinga.

Tilslutt et bilde som er ment å vise noen av dagens innbyggere, nemlig sauene som beiter her ute om sommeren.

Så var det bare å komme seg hjemover før vind og regn når oss. Turen ble i alle fall en hyggelig sommeropplevelse for to godt voksne.

Ha en fin week-end.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

I dag vil jeg gjøre meg ferdig med byvandringen forrige uke. Det var to brukbare dager på slutten av uka og de ble benyttet til to byturer.

Etter å ha parkert var jeg innom jernbanestasjonen. Her ga den folke – og – togtomme stasjonen inspirasjon til et bilde. Skulle tro at en såpass “død” stasjon i landets nest største by er en sjeldenhet.

Gå-gata i Marken var heller ikke våknet helt opp til en aktiv handlefredag.

Fra Fløyen prøvde jeg å ta et panoramafoto. Helt vellykket ble det ikke, men jeg fikk da med det meste av byen.

Vi måtte selvsagt innom de trange smauene på Bryggen, og her er det endel små artige butikker og restauranter.
Audun Hetlands butikk må i alle fall besøkes.

Nede på Bryggen holder en kar på med å hogge ut en svær tørrfisk av en trestamme. Han bruker kun øks og motorsag i arbeidet. Fisken skal visst stilles ut nede på Bryggen når den blir ferdig.

Her sitter modellen på hodet av den forstørrede kopien.

En tur innom torget, men her var det helst lite fisk å se denne dagen. Her er mest fiskeprodukter myntet på turistene, og språkene bak disken dekker de fleste behov.

Vi dekket vårt kulinariske behov ved å innta “Sweet and Sour” på en kinarestaurant.

Etter en lang sommer i øyriket var det på tide med en bytur. Været var rimelig bra den dagen, og da er det bare å benytte seg av det før høyere makter beriker Bergen nok en gang med sine rikelige vannmengder.

Først passerte vi Musikkpaviljongen dekorert med vakre blomster. Denne paviljongen ble gitt av en konsul Gade og åpnet i 1888. Den er bygget av et byggesett av støpejern. I bakgrunnen skimter vi Permanenten som inneholder Vestlandske Kulturmuseum.

Så var det tid for en kaffelatte på Chr Michelsen (like under statuen). Det er en bra plass å ta en liten pause i byvandringen.

Vi måtte også få med oss fontenen i Lille Lungegårdsvann. Den blir byttet ut med et flombelyst juletre i julemåneden. Johanneskirken i bakgrunnen.

Vi måtte også ha et gjensyn med de bergenske smau. Knøsesmauet er et av de mer kjente. Uvisst av hvilken grunn er det bediktet og besunget.

Her er selve smauet.

Tilslutt må Ms Nordnorge ta til seg litt næring for å orke en ny tur langs kysten.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

I morgen tar vi kanskje en tur til Fløyen og på Bryggen. Ha en god dag.

Her er to som har hatt fiskelykke i sommer. De har forsynt oss med mange gode fiskemiddager i løpet av sommeren.

Her har Andrea fått noe på kroken.

Og her er fangsten.

Oi, denne er visst litt stor. Magnus er spent.

Jaja, det ble en liten torsk.

Noen krabber ble det også.

Tilslutt noen makrell, så middagen er reddet for hele uka.
Nå som sommeren er på hell får vi leve på minnene fra de fine fisketurene vi hadde.

Ha en fin høstdag.

For det første, jeg er såvidt innom min digitale verden i dag. Ferie og fisking opptar pensjonisten for tiden, og nå r en ikke har tilgang til nett der ute i havgapet så blir det ikke mye blogging.

Vi var en tredagers tur til Krakow på slutten av juni. La det være sagt med en gang, det var en spesiell og vakker by vi gjestet. Den står forresten på UNESCO’s verdensarvliste, og det forstår jeg godt.
Ellers var prisene behagelige i Polen. og der hvor vi ferdes var engelsken upåklagelig. Altså, ingen problemer med verken språk eller finanser.

Først en vel to-timers tur fra Flesland til Krakow. Her får Norwegian litt gratisreklame, Kanskje kan jeg få kofferten gratis med neste gang jeg reiser, hehe. Ellers koster det en hundrelapp å ta med 20 kilo.

Her er en del av den store markedsplassen som sies å være en av de større i Europa. Kirken som heter Mariakriken har, som dere ser to tårn av ulik str. Dette sier legenden at det vat to brødre som bygde hvert sitt. Den ene broren drepte den andre (hårde tider) og bare det ene ble bygget ferdig.
Hver time om dagen og utover natta spilles en trompetfanfare fra det høyeste tårnet. Denne har tradisjon etter tartarenes inntog i byen på 1200-tallet.

Her kan dere sdåvidt skimte trompetisten som spiller sin fanfare.

Vi holder oss fremdeles på den store torgplassen og her ser vi en stor bygning kalt Sukiennice, eller av en eller annen grunn kleshallen. I dag var her restauranter og nye souvenirsalg. Rav, krystall og skinnprodukter er attraktive.

Her var et stort blomstermarked som stort sett hadde åpnent fra 08.00 til midnatt. Ikke rart at gubben måtte ha seg en siesta midt på dagen.

Funderier måtte også ha en matpause, og her nytes en god omelett selv om det ikke ser helt slik ut etter ansiktsuttrykket å dømme.

Slike hesteekvipasjer var her mange av, og de tok oss, for en relativt billig penge, rundt i gamlebyen.
Her var også små elektriske åpne biler som bød på rundturer i gamlebyen som er praktisk talt bilfri. Store restriksjoner på bilkjøring og parkering.

Nåde den som feilparkerer her. Det hjelper ikke å ha en feit Audi.

Min venn Tore skriver seg inn i manntallet i byen.

Jeg avslutter for denne gang med en som ikke sitter særlig trygt etter det jeg kan skjønne, men mye penger tok han inn på “kunsten” sin. Stilig, ikke sant.

Fortsettelse følger.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Først vil jeg vise Holocaustmonumentet i Berlin. Jeg tror at det er navnet. Det består av rektangulære betongklosser i forskjellig høyde og dekker et areal på 200 x200m. Man kan gå mellom klossene. Symbolikken ble fortalt å være jødenes opp – og – nedturer over historien, det ble oss i alle fall fortalt.
Så kommer vi til et historisk paradoks. Disse blokkene skulle tilsettes med med et stoff slik at de ikke lot seg tagge. Stoffet ble funnet og påmalt og fungere godt.
Men så – paradokset . Det ble IG Farben som produserte giftgassen Zyklon B som ble brukt i konsentrasjonsleirene
som også produserte anti-taggemidlet.

Et annet, om enn noe mer positivt monument fra omtrent den samme tiden fant vi hengende nesten over hodene våre på båtturen langs Spree.

Dette ser da grangivelig ut til å være en gammel DC-3 som lufter seg, den likner i alle fall. Jeg tror den er på vei til en utstilling – et museum eller noe liknende. Vi sperret naturligvis øynene opp da denne hang over hodene våre ved elva.

Vel, dette blir definitivt det siste innlegget fra berlinturen – så dere kan senke skuldrene nå.

MEN, kanskje kommer det reisebilder fra Krakow neste uke !?!?

Sist uke mente min kone at det kunne være på tid med fersk fisk. Men vårherre har ikke stått meg bi slik at jeg har kommet meg ut på sjøen. Jeg må medgi at jeg er en godværsfisker på mine gamle dager.
Men så på fredag stilnet vinden så jeg fikk satt ut to trollgarn.

Så var det full fart ut for å dra garna på lørdag.

En konsentrert Magnus jr er en dyktig skipper. Han liker litt fart.

Der var bra med fisk i garna, så endel middager var nok reddet.

Magnus og mammaen sløyet og rengjorde fangsten.

– mens renovasjonsvesenet gorde sin del av jobben.

– og gamlegubben tok seg av oppgreiing av garna. Som dere ser står det en svartbakk og speider etter mer mat.
Apropos mat, et par lyr ga oss ca 50 fiskekaker, og her snakker vi om fiskekaker – ikke de mjølbollene vi får på Super’n.

Ha en fin dag.

Jo, på vår tur til Berlin ble vi tatt med til et litt atypisk tysk sted som ligger midtveis mellom Berlin og Dresden, ca en times kjøring fra Berlin. Her bor mellom 60000 og 100000 sorbere, som er et slavisk folkeslag. De ble forsøkt utradert av såvel Hitler som kommunistene, men sumpområdet de bor i ble for utilgjengelig for fienden.

Området er fullt av kanaler og transporten foregår med “prammer” som stakes fram. Spesialiteten er bl a agurker, som sies å være de beste i Tyskland, de er i alle fall de dyreste! Ellers skal det være storker der og ufarlige slanger. Slangene, en slags snoker holder området rent for mus og andre krypdyr. Ettersom kanalene er en hovedtrafikkåre var der såvel postprammer som prammebasert brann – og ambulansetjeneste. Disse prammene hadde sin egen farve, se billedgalleriet.

Vi fikk en tre-timers tur inkludert en god lunch på en liten kafe på kanalturen. Vel verd å stoppe her dersom man skulle være på disse trakter en gang.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Vi startet turen på motorveien mellom Berlin og Dresden og kjørte til Lubbenau. Litt morgentrafikk.

Her var mange av disse på veien nedover. Tyskerne skal jo avvikle sin kjernekraftproduksjon så det må nok bygges flere av disse etterhvert. Vi må nok tåle å finne slike vindmølleparker også i våre omgivelser etterhvert.

Her ligger båtene klar for oss.

Vi var ca 25 personer i båten og da var der ikke særlig mye fribord.

Vakker bebyggelse langs ruten. Her er et artig tre, men legg merke til slangehodene på husmønet. Slike var her mange av, men vi fikk ikke se noen naturell.

Dette var en gammel ovn på kafeen vi spiste. Legg merke til at det finnes en tappekran for varmvann til høyre på ovnen. Smart løsning!

Det er mangt som skjer under høystakkene, men det vet dere vel noe om kanskje!?

Postkassene står selvsagt nede ved kanalen.

For det er jo denne veien postbudet kommer!

Kjøleskapet er jo også i nærheten.

På slutten av turen var det bare å forsyne seg med agurk, i alle varianter og innpakninger. Vi kjøpte en annen av spesialitetene, nemlig lindhonning!

Vel, dette ble vel en litt lang tur, men takk for oppmerksomheten i alle fall. Ha en god dag.