Vanligvis stenger vi av vårt sommersted i oktober og starter ny sesong rundt påsketider, så også i år. Men så fikk vi en godværsperiode med kaldt og flott vær. Dette inspirerte gubben og frua til å ta en tur ut i øyriket i helga.
Da vi kom ut var utetemperaturen ca minus 7 grader (det er kaldt i Øygarden) og inne var det 6 plussgrader. Med “stormfyring” kom vi opp i 20 grader om kvelden, og takket være elektriske madrasser i sengene holdt vi varmen og vel så det.
Jeg tok noen bilder som viser omgivelsene en kald vinterdag.
Fra stua ser vi bort til det gamle sauefjøset som nå er konvertert til anneks. Som man ser ligger det rim på eng og trær.
Fra et annet stuevindu ser vi at vannet uitenfor er i ferd med å fryse til.
Nede på sjøen låg det også en liten robåt halvfull av vann og frøys.
Her nede holder dessuten “Kråketinget” til hver søndags formiddag, men denne søndagen ble det nok messefall pga kulden.
Tilslutt ser vi sommerhuset ligge der inne ved vannet og vente på våren. Isen ser kanskje forlokkende ut, men vi trenger nok to tre dager til før skøytene kan leites fram.
Byens to ansikter…
Når vi har dette vakre vinterværet samt en flott utsikt mot Bergen er det slik at byen kan vise flere ansikt, sett fra vårt utsiktssted.
Først den sterkt forurensede byluften som ofte forekommer i kaldt og stille vær. Jeg presiserer, det er ikke tåke dere ser innover byen. Heldigvis er det ikke hver dag vi ser byen slik.
Bildet ble tatt en morgen i forrige uke.
I dag blåser vinden fra sydøstlig kant byens morgenansikt viser seg fra en helt annen side.
Alle mine bloggkontakter ønskes en fin ukestart.
Ansvar, kva er no det…?
Iflg. SOL.no er årdets gullkorn frå vår statsminister dette.:
“Mitt ansvar er å ta ansvar for det jeg har ansvar for.” Kunne det blitt sagt bedre? Min anmerkning.
I alle fall inspirerte det meg til å skrible ned noen ord.
Ansvar.
Ansvar, kva er no det;
eit ord du berre spelar deg med?
eit ord du bruker som det høver,
helst i ein politisk unnamanøver?
Ansvar er visst eit innfløkt ord,
særleg på det politiske bord.
Er staben din ute av kontroll,
er ordet din mediaparasoll.
For nokon er ansvar konsekvens,
men slik er det ikkje hjå han Jens.
Som fotfolk lyt me ta hatten og gå,
men sjefen kan framleis i jobben stå.
Korleis kan dei som styrer vårt land,
vri seg unna med veivande hand.
Kva hender den feilande fotsoldat,
Jau, han lyt til NAV for å få seg mat.
Ansvar er eit merkjeleg ord
Ulikt på rik – eller fattigmanns bord.
Den rike et framles dei flottaste kaker,
vassgraut vert bydd Jørgen Hattemaker.
08.01.2012.M-m.
Stjele fra Shakespeare…
I går sendte en av mine FB-kontakter inn et “innlegg” som ble et tankekors og en påminnelse om en annen og mer “farlig” tid da barn fikk lov til å være barn i fri dressur. Den tid da en måtte ta ansvar for seg selv på godt og vondt. Da var det mindre snakk om samfunnets ansvar men mer om det personlige.
Tåkeprat…
Da jeg våknet i dag og såg opp mot himmelen såg jeg til min glede en blå himmel med en sterkt avtakende måne, og da jeg flyttet blikket ned mot fjorden fløt tåkehavet under meg.
Et litt dårlig fokusert kamera viser den optimistiske himmelen over hustakene.
Som sagt, ingen fjord og by å få øye på der nede i tåkehavet.
Her stikker Ulriken, som en øy, opp av tåkehavet.
Men det var kl 08.00. Hvordan det nå ser ut vil, eller kan jeg ikke feste på kameraet – tett tåke på alle høydenivå og dagens trimtur ble gjennomført med ca 100m sikt!
Nå vil vel noen si at samme sikten finnes inne i hodet til gubben også, og av og til kan det dessuten føles slik. Da blir det også så som så med blogginnsatsen, noe mine “lesere” sikkert har merket. Siden jeg er av den formening at det meste av min gjøren og laden ikke har interesse ut over hjem og familie blir det lite å skrive om i stille perioder. Derfor kan den vel hende at mine innlegg blir mer irregulære i tiden framover. Men, jeg skal nok følge med i samfunnsdebattene i tiden framover, og politiske magaplask og “lure” løsninger kommer til å bli behørig kommentert.
Ha en fin dag.
Hellige tre kongers aften…
Her er de tre hellige konger, Kaspar, Melkior og Balthasar. dagen er kalt, den gamle juleaften, altså dagen før de hellige tre kongers dag.
Jeg skal ikke si noe mer om dagen enn at den har sammenheng med den julianske kalenderen som ikke var helt nøyaktig, og da hadde julaften havnet på 5. januar.
Den gregorianske kalenderen, som ble tatt i bruk på 1700-tallet sløyfa skuddårsdager i hele hundreår som ikke var delelig med fire, og dermed ble kalendere mer nøyaktig, og vi har julaften der den i dag er.Vanskelig? Ja, det synes jeg også.
Selvsagt skulle det festes denne dagen og her påstås tradisjonen med mandelen i grøten å stamme fra. Man puttet en bønne i en stor pudding som ble servert gjestene. Den mannen som fikk bønnen i munnen ble kalt bønnekonge. Hvis en kvinne fikk bønnen måtte hun overdra den til den mannen hun likte best. (Dette skal jeg huske til neste jul, for vi må overholde tradisjoner.).
Selvsagt skulle man også drikke , slåss og jakte kvinner (Dersom laddevinsrusen ikke hadde tatt overhånd). Det med drikkingen er visst for endels vedkommende en tradisjon som håndheves med stor innlevelse selv i dag. Hvordan det er med slåssing og kvinnejakt på juleaften i dag kjenner jeg ikke til.
Vel, det er først i morgen det er 13.dag jul og hellige tre kongers dag. Da skal julen ut.
I mangel av noko anna…
I dag som skodda hang ned over ørene våre og kor morgonturen vart ei plikthandlig i gråveret lyt eg finna på eit eller anna å skrive om.
Då kan eg vel like godt ta for meg dei, av og til litt for nitidige sikkerheitskontrollane på flyplassane. At dei er viktige skal eg ikkje benekta, men det kan vel no og då kjennast frustrerande med nesten timelange køar framfor kontrollpostane.
Ein gong eg var i utlandet og gjekk i ein litt vid shorts og laut ta beltereima av før eg gjekk gjennom kontrollporten gjekk det ikkje betre enn at shortsen vart plaga av tyngdekrafta og havna på golvet. Ho som kontrollerte vart plaga av krampelått. De kan berre gissa kor kvikt dei slepte meg gjennom, eg hadde ikkje stort meir å syna fram då!!!
Google
Ein slik var eg gjennom ei slik røntgenmaskin i Moskva, men eg går ut frå at der var like lite å finna den gongen også. I alle høve vart eg ikkje send til Sibir.
Etter desse hendingane og litt fundering rota eg nokre liner ned på eit papir, og her er produktet.
Terrorredsle.
Skal du ut å flyga
så førebu deg godt.
Kontrollpostar må du smyga,
utan for mykje vått.
Tek du vatn med
då hender eit mirakel.
Det omskapast til TNT
med eit dyrisk spetakkel.
Flyet sprengs i fillebetar
når mirakelet eksploderer.
Du høyrer tusen trompeter
Når du til himmels emigrerer.
For å unnsleppa emigrasjonen
lyt du fylgja prosedyren.
Reis opp til flystasjonen
og les så sikringsbrosjyren.
Så skal du sjekka inn.
Her møter du ein ovlang kø
som endar i ei elektrisk grind
gjennom den lyt du varsamt trø.
Men roa deg, det går ikkje fort
Tøm fyrst alle lommer
Klokke, belte, sko og anna ?lort?
vert lagd i gråe plastikkummer.
Hald tak i buksa så ho ikkje fell.
Te deg heilt som ein turist.
Prøv ikkje morosame sprell.
Då vert du stempla terrorist.
Hald deg roleg og smil
sjølv om køen tek ein time.
Av og til er du i tvil,
skulle du heller reist på sopelime?
Endeleg er du framme ved grinda,
spaninga er på topp.
Vil elektronikken noko finna
eller vert det stopp.
Kjem eit pip frå elektronikken
då kjem full bodysjekk,
frå armholene til undikkstrikken,
du står der like dom og kjekk.
Så slepp du gjennom auga,
men kvar er handbagasjen ?
Er han over alle ?hauga?.
Nei, der står han i kontrollpassasjen.
Dei lurer visst på eitkvart der.
Du vert vinka bort.
Du er ein mistenkjeleg passasjer.
Hjarta ditt sler heller fort.
Innhaldet i veska må fram.
Kva handlar mistanken om ?
Er det medisinen, pennar eller ein kam
Nei, det er berre ein kondom.
Ja, så kom du på flyet til sist,
både du og godset du har.
Du var slett ingen terrorist,
berre ein vanleg bestefar.
Resten av turen gjekk fort og greitt,
femti mil på førti minutt.
Då er det heller keisamt og leitt,
at femti kontrollmeter ikkje tek slutt.
Opphavet til styret, ein kar ved namn Bush.
Ein president med terrorfobi.
Han såg i kvar passasjer ein slusk,
og eit trugsmål mot sjølvkjensla si.
18.02.2010.M-m.
Nå er det alvor…
Først, Godt Nytt År…
Så over til alvoret. Du er antakelig en av dem som har stresset og servert fristende julemat som vi andre har forsynt oss dugelig av. Nå er vi så i den fasen at vi må kvitte oss med all “stuffingen” som har lagt seg på sidebeina. Noen beinflyr det av seg i skog og mark (å foretrekke), andre sitter på spinningsykler i timevis (herregud så kjedelig) og atter andre konverterer til lavkarbo eller hva de nå heter de fedonistiske slankekurene som er på markedet. Jeg vet om en kur som hjelper, nemlig å tilføre kroppen mindre energi enn man forbruker. Lett å si, men prøv å gjennomføre forsettene.
Vel, når du utpå våren skal til din fastlege for den årlige sjekken, kommer nok velmente og fornuftige råd fra den kanten også, men husker du dem når du forlater blodtrykksmåleren ?
Andre Bjerke har antakelig gjort seg noen erfaringer med slike legebesøk, og han har skrevet et morsomt dikt i sakens anledning, og pasienten her tok legens råd på fullt alvor, eller ?.
Den siste glede.
En mann som følte seg litt slapp og dårlig,
ble undersøkt av legen, dr Stø.
På mannens spørsmål.: “Er det svært alvorlig?”
lød legens svar.: “De er så godt som død.
Men vil De leve, må De ikke drikke
en dråpe alkohol av noe slag,
og røke må De selvsagt heller ikke
og aldri mere ha en arbeidsdag.
Hva kvinner anbelanger, må De sky dem;
og unngå all affekt. Det lyder hårdt,
men jeg må også konsenvent forby Dem
teater, kino, bøker, spill og sport.
En regel De må nøye overholde
er den; spis aldri mat som smaker godt.
Dietten blir, en avkokt fiskebolle,
og ett glass vann pr dag. Er det forstått?”
“Ja takk” sa mannen tappert. ” Men jeg vil at
det ikke her på noe legges skjul,
så svar meg, kjære doktor, er det tillatt
for meg å ha et juletre til jul?”
Jaja, det er en stund til neste jul da, men ikke ta helt av med hurtigslankingen, det kommer som regel på igjen likevel.
Lykke til.