Ja, så var det smalahåvefest att. Denne årlege desembertradisjonen er alltid eit velsmakande brot på den såkalte julestrida saman med gode vener både på (akevitten) og rundt bordet – ikkje under.
I år var det ikkje noko unntak, smalahåvet smakte og stemninga rundt bordet kunne ein heller ikkje klaga på.
Dette biletet er frå sjølve produsenten sin gildehall på Voss. Det er Ivar Løne som står og legg ut om det populære produktet sitt. Han produserer/svir innpå 100.000 smalahovud kvar haust.
Biletet her er frå eit arrangement eg var med på i fjor, og de kan sjå håvene liggja på rekkje og rad på bordkanten.
Dagens… for ikke å si gårsdagens…
Om sommeren fisker vi endel lyr ute i havgapet. Lyren er av mange en undervurdert fisk. Bl a egner den seg meget godt til fiskemat. Har dere smakt steikte lyrefileter, det er også svært godt!
Den kan også saltes og tørkes, og senere vannes ut og kokes eller brukes som råstoff til bacchalao. Nå vil nok innbitte bacchalaotilhengere rynke på nesen og si at her er det bare torsk som gjelder, men de har da sikkert ikke smakt retten med tørka lyr som råstoff.
Vi samler familien en dag om høsten til et godt bacchalaomåltid, og da går prosessen slik for seg.
Vi starter opp med disse ingrediensene. Her mangler visst chilipepperet og olje.
Så er gryta klar til koking.
Etter ca 1,5 time lett koking er retten klar for servering.
Og da er det bare å si bonne appetitte!
Hjelp…
Google
Er det flere som sliter med bloggen, eller er det bare jeg som har uregelmessigheter.
Det er nemlig slik at jeg har oppjustert PC-en for noen dager siden, men jeg har sendt blogginnlegg hele tiden og de ser ut til å ha gått ut som normalt. Det unormale er at jeg ikke har fått noen respons på mine innlegg. Det pleier å komme tre . fire koomentarer.
Dessuten ser jeg at mitt bilde ikke kommer fram på mine responser på andres innlegg. Nå er det ikke noe stort poeng om et bilde av en gammel gubbe fremkommer på mine kommentarer, men det bør jo fungere.
Har noen andre merket uregelmessigheter med bloggen siste døgnet, det kunne ha vært interessant å få greie på.
Mannen uten ansikt…
Er dette en kriminalroman, lurer dere kanskje på. Etter å ha lest boka sitter jeg nesten igjen med følelsen av uvirkelighet og må stadig stille meg spørsmålet om det faktisk er på denne måten dagens Russland styres.
Boken handler nemlig om Vladimir Putin, om hvordan han kom til makten og hvordan han har beholdt den nå snart gjennom tiår.
Boken, som er skrevet av Narsha Gessen, som jeg vil karakterisere som en meget dyktig journalist og en slags dissident til det russiske styresettet. Hun har innehatt redaktørjobber såvel i russisk som i utenlansdsk presse. Hun hadde forresten en opptreden i Skavlands siste program nå før jul.
Hva skriver hun så om?
Boken starter med en vurdering av Jeltsins siste år som en syk og litt alkoholisert president hvor det meste fikk flyte.
Den anonyme eks-KGB byråkraten fra St. Petersburg ble utpekt av Jeltsin som hans etterfølger, og valget av ham samt de etterfølgende valg som var preget av omfattende valgfusk er godt beskrevet.
I presidentembedet beskrives Putin som en tilbaketrukket bakspiller som bl a nedkjemper de rike oligarkene en etter en og får flere av dem fengslet uten redelige rettsprosesser. Dette resulterte bl a at Putin nå er en av verdens rikeste menn med en formue på ca 40 mrd dollars, iflg boken
Vi får en relativt veldokumentert beskrivelse av presidentens involvering under såvel skolemassakren i Tsjetsjenia som massakren i moskvateateret. Det er ikke pen lesning.
Dette er bare en liten del av beskrivelsen av russlands president.
Vi skal imidlertid ha i tankene at boken er skrevet av en kritisk journalist, som også sannsynliggjør at Putin hadde en finger med i spillet på mordene av flere andre dissidernde journalister. Imidlertid inneholder boken mange troverdige kildehenvisninger.
Jeg vil anbefale dere boken som er skrevet i en dokumentarisk tone, og dere skal ikke se bort fra at dere etter lesingen sitter igjen med noen “deja vue”- tanker fra USSR-tiden.
God lesing.
Vinterløypa mi…
Vinterløypa mi er den samme som sommerløypa, men det fine med å gå denne turen er stillheten og roen fra trafikk og andre forsyrrelser.
Her ligger skogsveiene klar for den mer eller mindre ivrige turgåer.
Et gammelt båthus eller noe liknende ligger ved et lite men ganske langt vann.
Her er det diskusjon om navnet på vannet som fra gammelt av er kalt Lonevatrnet, men som på nye kart blir kalt Langavatnet. Slike problemstillinger øker temperaturen i bygdene. Jeg holder imidletid på gamlenavnet, Lonevatnet.
Her er gubben på vei innover i løypa.
Apropos jul. Her er vel litt julestemning vil jeg tro.
Her står mye bra tømmer.
og naturen står selv for pynting av trærne.
Våre firbeinte venner bruker også denne skogsløypa.
Isen var visst trygg nok for denne tobeinte.
En fin tur på en fin vinterdag på Askøy.
Roa ned litt…
Google
Har julestria teke deg i år. Prøv å finna litt tid til deg sjølv og dine næraste, også i førjula. Og hugs, det er ikkje alltid dei dyraste gåvene som er dei viktigaste.
Førjul.
Adventstid,
mas og strid.
Alt skal bli på stell.
Året er på hell.
Hus og hjem skal skinne.
En mor som står på pinne.
Og far, han roer ned,
med godstolen som julefred.
Julegavestress,
årvisst slit og press.
Førjulsfester,
bråk og slitne gjester.
Pyntet juletre,
men fant du julefred?
Fred og ro i adventstiden,
eller offer for julestriden.
Hellig julekveld.
Julebuskapets appell.
Et hellig barndomsminne,
gav deg kanskje fred i sinnet.
Eller ble julen bare lys og fest,
uten tanke på en nyfødt gjest.
29.11.2011.M-m.
Eit tankekors…
Frå Karoline/USA fann eg dette på Facebook.
Eg tykte det var eit tankekors for nokon og einkvar.
Med visse begrensingar kan vel dette vera greitt.
God helg,
Rolig bloggdag…
Jeg registrerer at mange av mine bloggkontakter har vært innom med meldinger allerede. Ettersom jeg var svært så aktiv i går blir det en roligere bloggdag for pensjonisten i dag.
Det har, etter forholdene, vært ganske kaldt her på vestlandet nå noen dager, og da måtte vi ta en tur ut til landsstedet for å stenge vann og sette på litt varme.
En kan tydelig se at både hus og båt kjenner kulda.
– og istappene hang på samme sted som tidligere år…
På veien utover stoppet vi på et utsiktspunkt og kikket ut over havet. Langt der ute går det et stort tankskip som dere sikkert ikke kan se, men
med litt zooming er det lettere å få øye på. Ute på holmen/Oksen har det vært drevet restaurant i sommermånedene. Stedet har vært mye brukt til såkalte blåturer for firmaer og grupper.
og Solsviksbygda ligger der og venter på formiddagssola.
Er bolledeigen klar…?
Ettersom eg jamnast vaknar tidleg, har eg på lokalradioen medan eg ligg og halvsøv til musikk og meldingar.
Men i dag bråvakna eg då den eine programleiaren melde at dette var siste frist til å få bollar i ovnen dersom ein ville ha barnehageplass innan rimeleg tid. For born som er fødde etter 1. august lyt venta eit heilt år på ein slik plass.
Eg slo av radoen med ein gong, for dette måtte ikkje kjerringa få høyre, for då kunne det verta ein heller travel føremiddag. Men då eg, etter å ha tenkt meg om, fann ut at me ikkje er i målgruppa lenger, kom radioen på att, og eg kunne halda fram morgondøsen min i tryggleik om at dette vart ein roleg morgon likevel.
No har det altså vorte slik at sjølve forplantningsprosessen har vorte byråkratisert. Medan det tidlegare var slik at ein kunne planleggje familieauken i fred og ro har no Løvehola fastsett at skal du ha ungar, er det best å få dei rett før 1. august. Som tidlegare nevnt er det søknadsfrister for barnehageplass som vert førande for kva tid bolledeigen lyt i ovnen, og siste frist er i fylgje lokalradioen vår den 6. desember..
Eg som trudde at full barnehagedekning tydde nett det – full barnehagedekning. I mitt enkle hovud er det då slik at det skulle vera nett det same kva tid på året ungen min vart fødd, barnehageplassen skulle vera sikra.
Kor er vi då no? Jau samfunnet styrer oss gjennom heile livet, frå unnfanging til grav i beste sosialdemokratiske ånd.
Eg får likevel seie som salige ordførar Harry Hansen i Bergen sa det då Trondheim på 60-talet truga med å gå forbi Bergen i folketal, og gå opp på andreplassen av byane i Noreg. :
“Legg dokker sammen og gjørr nåkke for byen vår”!
Travel dag…
I dag er det to saker som dreier seg om born.
Først han som fant opp nissefanteriet, nemleg St. Niklas. Han døde den 6. des. år 345, men det er ikkje det han er kjent for.
Google.
Legenden forteller at Niklas var en ekstremt gavmild person som reddet hele sogn fra hungersnød. Ja, han betalte til og med hele medgiften for tre jomfruer som ville gifte seg.
Nederlandske protestanter tok legenden om Sinte Klaas med seg til USA hvor han ble kalt Santa Claus og her ble legenden smeltet sammen med nordiske folkretradisjoner om nissen som hadde gaver til snille barn og straffet slemme ved ikke å gi gaver til dem.
Her ble legenden også blandet sammen med guden Tors vogn som ble trukket av geitebukker, senere reinsdyr.
St Niklas er dessuten skytshelgen for landene Russland og Hellas (for det sistnevnte land har han visst gjort en dårlig jobb) og for barn, unge, ugifte jenter, advokater kjøpmenn, fiskere, apotekere, matroser, bakere, brannvesenet, fanger, og for godt ekteskap, mot havsnød og falske anklager. Litt av ei regle!!!
Her er utallige spådommer og varsler for dagen og jeg vil bare ta med et par.
Hvis ungen er uheldig å få magesyke denne dagen skal du endevende ungen tre ganger, da er syka kurert.
Er du så uheldig at du møter et kvinnfolk når du skal ut på jakt kan du bare gå hjem med en gang, for da blir jakta mislykket.
Skal du gå tur i ukjent terreng må du ta lua på med vrangsida ut. Dersom du da går deg vill snur du bare lua, og du vil kjenne deg igjen.
Dette ble visst et såpass langt blogginnlegg at jeg får ta den andre saken senere i dag. God formiddag.