Kjemiutfordringar

Dårleg kjemi.

Det er slett ikkje alltid lett
når kjemien ikkje høver.
Det meste vert vrangt og lite rett,
Ja, livet har sine prøver.

Meining tek meining og ord tek ord,
I hovudet knyt det seg fort.
Vondt å sitja rundt same bord,
Ein ynskjer seg berre bort.

Best å vera åleine då
når samkjensla er borte.
Det er så vondt å tenkja på
at venskap kan vera så korte.

Korleis kan venskapet botast att
du grundar heile tida.
Det gneg i hugen din dag og natt
som ein vond sting i sida.

Til sist må du erkjenna tapet.
Hopehavet er borte.
Altfor stort vart meiningsgapet,
godstundene vart borte.

De var så steile begge to,
ville ikkje fira ein tomme.
Vrangorda fort imellom dykk sto,
og splittinga måtte komme.

Kanskje eit kompromiss eller to
kunne halda døra på gløtt.
Riva ned det som mellom dykk sto
Slik at spira til venskap vert født
31.10.2009.M-m.

Peer, du lyver!


Her er mannen bak storverket Peer Gynt, Henrik Ibsen. Verket ble skrevet i Italia og kom ut i 1867. Det er et av de mest kjente og spilte teaterstykker her i landet.

“Peer, du lyver”, er den første replikken i et av Ibsens storverk, Peer Gynt. Replikken kom da Peer fantaserte om sine eskapader oppe i Jotunheimen.
I går kveld hadde Toralv Maurstad of Rune Alver (klaver) en god times forestilling om Peer Gynt og musikken til dette stykket. Toralv fortalte om stykket og om Peers fantasifulle virkelighet, og om hvordan han tolket figuren. Dette mikset han sammen med replikker og sekvenser for stykket, og forestillingen ble en opplevelse for undertegnede. Han “spilte” to av sekvensene i sin helhet nemlig. Bukkerittet og Aases død.


“Bukk fra toppen, bukk fra bunnen, stangedes i samme stunden” Denne scenen kommer tidlig i stykket, og levendegjør Peers frodige fantasi og virkelighetsflukt.


Toralv er jo sammen med Venche Foss nesten legendariske som Peer og Mor Aase. og scenen mor Aases død er vel udødelig, om en kan sidet slik.

Her er Peer inne i sine fantasier om Soria Moria, mens han ikke vil erkjenne at moren er i ferd med å forlate denne verden. Det var en opplevelse å få disse scenene fra Toralv Maurstad.


Musikken til stykket ble først skrevet av Edvard Grieg, og Rune Alver spilte noen av stykkene bl a Solveigs sang og I dovregubbens hall. Det siste stykket syntes Grieg selv var fælt å høre på.
På 60-tallet ble en ny komponist anmodet om å skrive ny musikk til skuespillet.

Harald Sæverud fikk forespørselen og utførte jobben. Det ble sagt om denne musikken at Grieg nå snudde seg i graven mens Ibsen ville finne roen. Likevel, det er nok Griegs musikk til stykket som foreløpig lever. Vi fikk også eksempler på denne musikken av pianisten.

I det hele var dette en meget severdig forestilling, og skulle de to herrer turnere til mine leseres trakter med den kan den til fulle anbefales.

Den ga meg dessuten insopirasjon til å ta en ny tur til Gaalå i august for å overvære friluftsforestillingen der i Peers eget rike.

Peer, du lyver!


Her er mannen bak storverket Peer Gynt, Henrik Ibsen. Verket ble skrevet i Italia og kom ut i 1867. Det er et av de mest kjente og spilte teaterstykker her i landet.

“Peer, du lyver”, er den første replikken i et av Ibsens storverk, Peer Gynt. Replikken kom da Peer fantaserte om sine eskapader oppe i Jotunheimen.
I går kveld hadde Toralv Maurstad of Rune Alver (klaver) en god times forestilling om Peer Gynt og musikken til dette stykket. Toralv fortalte om stykket og om Peers fantasifulle virkelighet, og om hvordan han tolket figuren. Dette mikset han sammen med replikker og sekvenser for stykket, og forestillingen ble en opplevelse for undertegnede. Han “spilte” to av sekvensene i sin helhet nemlig. Bukkerittet og Aases død.


“Bukk fra toppen, bukk fra bunnen, stangedes i samme stunden” Denne scenen kommer tidlig i stykket, og levendegjør Peers frodige fantasi og virkelighetsflukt.


Toralv er jo sammen med Venche Foss nesten legendariske som Peer og Mor Aase. og scenen mor Aases død er vel udødelig, om en kan sidet slik.

Her er Peer inne i sine fantasier om Soria Moria, mens han ikke vil erkjenne at moren er i ferd med å forlate denne verden. Det var en opplevelse å få disse scenene fra Toralv Maurstad.


Musikken til stykket ble først skrevet av Edvard Grieg, og Rune Alver spilte noen av stykkene bl a Solveigs sang og I dovregubbens hall. Det siste stykket syntes Grieg selv var fælt å høre på.
På 60-tallet ble en ny komponist anmodet om å skrive ny musikk til skuespillet.

Harald Sæverud fikk forespørselen og utførte jobben. Det ble sagt om denne musikken at Grieg nå snudde seg i graven mens Ibsen ville finne roen. Likevel, det er nok Griegs musikk til stykket som foreløpig lever. Vi fikk også eksempler på denne musikken av pianisten.

I det hele var dette en meget severdig forestilling, og skulle de to herrer turnere til mine leseres trakter med den kan den til fulle anbefales.

Den ga meg dessuten insopirasjon til å ta en ny tur til Gaalå i august for å overvære friluftsforestillingen der i Peers eget rike.

Du store verden…

Under kategorien fristelser, enten det gjelder øyefristelser eller fristelser mer av den nerdete sorten, om det er noen forskjell på slike, vil jeg i dag trekke fram to helt åpenbare.

Denne er vel ikke overhengende plagsom så lenge vinterstormer og snø suser rundt ører og øyne som stort sett er tildekket av heldekkende hodeplagg.

Da er vel kanskje denne fristelsen mer relevant på kalde vinterdager når partneren går bananas med støvsuger og klut i stua. En backupinstallasjon det kanskje kunne være en ide å anskaffe.

Ny hest i stallen..


Ja, nå er den kommet, min nye Skoda Octavia. Dette er altså kvelden for å lese manualer. Ikke for det, det meste foregår automatisk i disse nymotens greiene, giring, seteinnstillinger, lysene, parkeringsvarsling etc så utfordringen blir nå å finne ut hvordan automatikken kan avslås ved behov. Det var nybilskrytet.

Vel, spennende er det i alle fall, og fruen vil vente noen dager før hun setter seg bak rattet. Vi trenger nok noen prøveturer selv om den nye bilen er av samme merket som den gamle.
Ha en fin kveld.

Ta en titt på dette underet…

Til alle som husker tsjunamien for ca 11 måneder siden i Japan. Hvem kunne ha trodd at rydding og gjenreising skulle kunne skje så fort. Slik effektivitet kan vi vel bare drømmer om her i landet, ref tempoplanen for gjenreising av regjeringskvartalet. Se etter selv og bli imponert. Trykk HER.
En takk til Sveinung som informerte om dette på bloggen.

Valentinfest…

Kjære damer.
Dette er antakelig uken da husets blomsteroppsatser står fulle, for uken har gitt dere ikke mindre enn to anledninger til å få fylt vasene. Først kom morsdag med gaver kyss og klem, og i dag på selveste valentinedagen må det nok sterkere lut til for å fylle forventningsvasene.
Tenk å få to kjærlighetsdager på en uke. Hvis disse skal toppe de andre 364 dagene dette året, da blir det nok som salige Leif Juster sa en gang i en av revyene sine, “Sus i Sassafrassen”.
Nå er jeg helt på jordet,seier du, for Valentinesdagen skal gjelde begge kjønn og mang slags relasjoner. Ja, mon det!?

Så over til Valentinesdagens opprinnelse, eller skal vi si en av dem. For det fins mange versjoner, men felles for de fleste har dagen sin basis i religiøs ufred og fanatisme. Var det noen som ble overrasket??

Valentine, en romer som nektet å oppgi sin kristne tro ble steinet den 14. februar 269 etter ordre fra keiser Claudius II.
Denne Valentine hadde nok et godt øye til fangevokterens datter og skrev en avskjedshilsen til henne med underskriften, “From your Valentine”.
I år 469 ble 14. februar av pave Gelasius satt til minne om St. Valentin.
Jaja, dette var en minikort versjon av historien.

Så til dere evt ugifte damer som måtte lese bloggen, og samtidig tro på Valentines magi.
Ser dere en rødstrupe denne dagen vil dere bli gift med en fisker.
Oppdager dere en spurv blir dere gift med en fattig mann.
Ser dere derimot en finke blir dere millionær.

Her er det bare å gi seg ornitologien i vold og satse på en finke!!! Med en million i lomma finnes det nok mange Valentiner der ute, haha.

Bloggtørke…

Jeg vet ikke om det er senvinterdepresjonen som har slått inn nå, men inspirasjonen til å skrive på bloggen viser, for mitt vedkommende, en nedadgående kurve. I alle fall er det så som så med funderiene for tiden, men jeg venter på vårløsningen.


Jeg nevnte før helga at min kone hadde, på vegne av sin mann, kjøpt en blomsterbukett til morsdagen. Her er den – ganske vakker vil jeg si…

Så en lite(n)  “munter” historie på tampen.:

En gammel gubbe som var på en konsultasjon hos sin fastlege spurte..: “Hvor syk er jeg egentlig?”
Legen ga han dette oppmuntrende svaret.: “Jeg vil si det slik, hvis du skal fylle bensin på bilen din så holder det antakelig med halv tank.”

Dere, derimot kan gjerne fylle tanken helt. Ha en flott dag.

Verdensveven…eller bare vev…?

Som en av de utallige PC-brukerne som bruker endel tid foran skjermen har jeg gjort meg refleksjoner rundt livet vårt i denne verdensvevstidsalderen. Det sies at mange unge bruker mange timer hver dag foran skjermen, og jeg spør meg da; hvordan kan vi da utvikle menneskelig og sosial nærkontakt.

Verdensvevens utfordringer.

Skaffer du deg en datamaskin,
og straks går avsted og burer deg inn.
Leter rundt i verdensveven;
verden er skjult i museneven.

Du finner ein venn i Amerika.
Dere chatter sammen ganske bra.
Fremdeles ensom på rommet ditt,
nærkontakten har uteblitt.

Du lever ditt liv i et isolat,
savner ikke en kamerat.
En du kan ta på og snakke med.
En som kan gi deg vennskap og fred.

På dataskjermen er dine venner
I nabolaget du ingen kjenner.
Tenk over, hva er  et vennskap ?
På skjermen er det meste kjennskap.

Husk at liv ved en dataskjerm,
kan gjøre deg både ensom og fjern.
Lukket inn i ditt eget bur.
Inne i en digital armatur.

Selv om du trivs i din PC-verden,
og liker deg på verdensvevsferden.
Husk at datamediets makt,
kan hindre sosial nærkontakt.
05.02.2012.M-m.

Noe å tenke på, eller…..?

Ha en god dag i skjerm – eller i nærkontakt.

Bytur..

I dag var det dags å finne på noe annet enn godstol og småtutling i heimen. Derfor ble det en tur til byen og til Søstrene Hagelin hvor den vanlige lunchen, fiskesuppe og to varme fiskekaker ble inntatt.
Selve byturen er ikke mye å “skrive hem” om. Til det var “sneken” fra fjellene rundt byen altfor sur og kald. Imidlertid fikk jeg tatt et par bilder som jeg ikke har presentert tidligere.

En av veggen på byens sentralbad er frigjort for taggere. Jeg synes at veggen har blitt både fargerik og flott.
Dere ser at hurtigruta ligger ved kai litt bak i billedet.

Et litt annet bilde av den samme fasaden.

“Statsraad Lemkuhl” er et av byens klenodier. Om sommeren benyttes den bl a til blåturer i distriktet. Båten er ellers øvelsesskip for kadetter på Sjøkrigsskolen. Haakonshallen ser dere i bakgrunnen.
Ha en fin dag alle sammen.