Jeg håper at vi slipper å ro denne “pramma”, MSC Opera.
Koffertene er pakket og veid så vi slipper i alle fall overvekt på turen nedover til Venetia,
hvordan det stiller seg på hjemveien må gudane vite.
Vi har en spennende reiserute foran oss, her er den.:
Da er vi klar for 14 dager med sol, sjø, historie, kultur og sommer.
Skal prøve å gi noen referater etter returen.
Med gullskje i munnen.
Er du bitt av handlebasillen;
jaget etter det gode livet.
Har du glemt ordene i postillen,
om nøysomhet og pust i sivet ?
Er det bare velstand som gjelder,
Lekre biler og storslåtte hus ?
Lukker vi ører når media melder
om klodens fillete fattiglus ?
Garderobeskapene bugner av klær,
fryser og kjøleskap fulle av mat.
Media bringer oss skremmende nær,
sultne unger med tomme fat.
Har egoismen tatt oss alle;
har vi blitt oss selv mer enn nok ?
Glemmer vi at også vi kan falle;
er vi bare en selvsentrert flokk?
Nei, spre litt håp og glede,
du kan ta deg råd til det.
Fra gullfatet i ditt lune rede,
fyll et blikkspann et annet sted.
03.09.2012.M-m.
La disse lyngtuene symbolisere slutten på sommeren i Øygarden. Dette bildet er tatt for ca 14 dager siden og lyngen er nok avblomstret nå.
Det kan sikkert bli noen bra dager ennå, men vi har pakket sommerbøblene inn i hus og båten har fått sitt presenningdekke på plass.
Selv tar vi en 14 dagers tur for å forlenge sommeren. Turen skal selvsagt være maritim og destinasjonene blir mange, både i Adriaterhavet, Middelhavet og Svartehavet.
Kanskje jeg kan bidra med noen sommerbilder fra den turen.
Turen vår skal gå av stabelen med en litt større båt, men denne duger i det lille vannet vi har utenfor stuedøra på landsstedet.
Tiden for dette nærmer seg hver dag nå. De første høststormen er allerede unnagjort.
Her er den – pæren på fruktfatet.
Dette er ingen billigpære. Den kostet nesten kr 140,-, men så skal den da vare lenge, hele 25000 timer. Hos meg varte den i ca 50 timer før det sa pang. Enkel hoderegning sier meg at den kostet meg ca kr 2,50 pr time så lenge den varte. For den 2,50 kunne jeg ha fått en mignonpære på billigsalg da den gikk ut av handelen.
Bytte den på reklamasjon – hallo – hvor i heiteste har jeg gjort av kvitteringa.
Så var det stormen i vannglasset.
Nei, dette var nok årets første høststorm vi hadde i går, og da opprøres havet på våre trakter kraftig. Her kan dere få ta del i skumsprøyten langs kysten etter en storm.
Lett å få øye på grunnene i slikt vær. Der ute satt jeg og fisket for en uke siden!
Har du hugsa det? Kva, seier du. Jau å skifte ut alle glødelampene dine.
Veit du ikkje at dei er forbodne frå i dag av ?
Om det gjeld sal, eller både sal og bruk er eg ikkje heilt klar over, men for å vera på den sikre EU-sida er det vel best å skru ut pærefortida med ein gong.
Men då oppstår det første problemet. Lampeskjermane høver ikkje på dei nye pærene.
Nei forresten, det første problemet fekk setleboka då eg skulle kjøpa pære til ei moderne lampe eg nyss har kjøpt. Prisen for ei pære var kr 130,- !!!!
No var dette antakeleg ei såkalla spesialpære som er ekstra dyr, men “lesson learned”, sjekk kva slag pære som sit i lampene de kjøper.
Kvifor så dette litt rigorøse forbodet. Jau. det har sjølvsagt med miljøet å gjera. Dei gamle glødelampene omset 95% av energien til varme medan den nye LED-teknologien berre treng 20% av glødelampa sitt forbruk for å gje same lyset.
Nei, dette var litt komplisert for ein gamal mann som lurer på om dette er dieselbilsyndromet ein gong til. Nemleg at dei nye lyssystema har andre negative verknader.
Den som lever får sjå
I mellomtida vil eg takka den gode gamle glødelampa for ljos og varme i mange år, samstundes som eg får skru varmeovnen eit hakk eller to opp for å kompensere for varmetapet i LED-pærene.
Lånt fra Google.
Som tidligere måneder har også august bydd på sine “spesialiteter”. Jeg har prøvd å fange opp noen også denne måneden.
August 2012.
No er dei fleste feriar slutt,
etter ein vakker sumar her vest:
Sola synte seg jamt og trutt,
og baud på høve til utegrillfest.
Når sumaren no syng på siste vers
kjem ein haust med politisk kommers.
Regjeringa har ein kommandosentral,
her skal dei kontrollera og sikra.
Løynd og usynleg, eit sjølvsagt val,
men navn og adresse på nettet vart spikra.
Ja, slik er vår openheit og kommunikasjon;
utan lovforbod, ingen diskresjon.
Så var det lensmannen oppe i Flå,
oppringt av vitskremd ektepar;
Som såg inntrengjar på døra stå
så no laut han vera brennande snar.
Han fekk lagt mannen i bakken.
Kva trur du då vart takken,
Inntrengjaren slo seg då han datt,
og då må lensmannen granskast.
Men korleis skal «lova» då ta fatt
når både rebell og byråkrati må hanskast.
Ikkje greitt å vera politi,
som bergar ein granne på fritida si.
Så har Rimi-Hagen shoppa,
han har kjøpt seg supa og saus.
Rieber i seng med dei rike har hoppa,
han tykte at Hagen var ofseleg raus.
Og du kjøper supa i sekker og poser,
gumlande nøgd på Hagens «grandioser».
Er ein født før første september
vert det ein plass i barnehagen.
Då lyt ein stå på heile novmber
for å få seg ein spire i magen.
Tidsfrister er det viktig å ha,
med datostempla ungar vert det bra.
31.08.2012.M-m.
Lånt fra Google.
Nå har endelig USADA fått den tidligere 7 – ganger vinneren (jukseren) av Tour de France til å kaste kortene og frasi seg seirene. Men Armstrong hadde ikke “baller” nok til å innrømme sitt brøde.
Hadde han gjort det ville han vel fått økonomisk på pungen også.
Når det gjelder det økonomiske undrer det meg stadig at ikke idrettsdoperne blir tatt for økonomisk kriminalitet for de jukser seg ikke bare til gull og heder, men også til start-, premie- og sponsorpenger i kraft av sine kjemikaliebaserte triumfer. Her kan vi antakelig snakke om millioner for manges vedkommende. I mitt vokabular er slik virksomhet svindel.
Så tilbake til Tour de France, for her er flere av de siste års vinnere og stjerner tatt for doping, den spanske Contador er en av dem.
Regelen er dessverre slik at dopingdommene er korte, og jeg slutter meg til dem som stiller seg tvilende til om juksemankerne skal få stille i OL.
Vinokurov, en tidligere jukser vant OL-gull i landeveisritt i år.
God bedring!!!
På dagens lille skogsrunde hadde jeg apparatet med og tok noen tidsbilder i naturen.
Det er bilder som på mange vis gir oss påminnelsen om at sommeren absolutt er på hell, enten vi liker det eller ikke.
Året er absolutt et rognebærår og skal vi tro en folkemunneregel blir det en snøfattig vinter, for rognetreet vil ikke bære tungt to ganger samme året.
Her er bra råstoff til rognebærgele.
Geiterams i sensommerblomstring.
Lyngheia er også i sensommerblomstring.
En liten skgsidyll.
Her bugner bikubene midt i et lyngeldorado.
Er ikke lyngen flott.
Enten vi liker det ikke eller ikke, her går også noe av høstens delikatesse.
Så vårt landssted i kveldssol. De 50 sekker med kløyvd ved som ligger der kan man ikke se, et slikt skrytebilde ble det da ikke.
Takk for turen.
Etter en dag hvor vårherre har assistert oss med vanning av plen og blomsterbed klarnet det opp utpå ettermiddagen, og jeg tenkte at jeg ville digitalisere det vakre havnemiljøet vi har her ute i Øygarden.
Først et bilde av gubbens båt som hviler til neste fisketur. Forøvrig meget dårlig med fisk for tiden, men det kan utvilsomt skyldes fiskeren.
Her ser dere assortimentet av båter i en del av havna. Noen gamle fiskesnekker fra 60 – tallet nærmest, og mer moderne varianter leger borte. Dette er ei lun og beskyttet havn bare 5 – 10 minutters reise ut på åpent hav.
Sundet utenfor havna. Til høyre et gammelt nedlagt sildesalteri, og til venstre et annet salteri og landhandel. Virksomhetene er nedlagt nå, men her var et yrende liv på 40, 50 og 60-tallet.
Havna fra en litt annen vinkel med noe av bygda i bakgrunnen.
Til slutt et bilde av “kongen på haugen” som sitter og ser etter liv ute på havet.
Lånt fra Google.
Hugsar de for tre år sidan då me vart truga med svineinfluensa, eit år var det forresten ein aggressiv fugleinfluensa som truga eksistensen vår. No må de berre bu dykk på nye influensatrugsmål frå folk som skal ha greie på slikt, anten det er helsebyråkratar eller lekjarmiddelindustrien som vil selja oss vaksiner.
Eg skreiv eit lite rim i sambamd med svineinfluensaen i 2009. Det kan kanskje vera ein liten “remainder” om at me kan tenkja oss om før me grev oss ned i influensadepresjonar denne hausten.
Den nye svartedauden.
No skal de høyra ei underleg soga
om sottevarselet som skaka vårt land.
Om elefanten som vart til ei flåga,
alle skulle råkast, kvinne som mann.
No vert det berre spørsmål om tid
før heile landet ligg aude.
Av svinesott så skal verta så stri
med ofseleg sjukdom og daude.
Avisene messa og fjernsynet skreik
og spådde oss ?ned og nord?.
Heime i stova, ottesam og bleik,
svalde me kvart eit ord.
Korleis skulle me unngå sotta.
Det aula med gode råd.
Nevar laut vaskast, det lut me håtta.
Jamvel dei folkevalde vakna til dåd.
Pesten vart drøfta i vår stortingssal,
stoggast laut styggedomen.
Vaksinar vart tinga i hopetal
før pesten til landet var komen.
No skal så folket til vaksinasjon.
Men akk, kva hender vel då ?
Kvar er vår vaksinesprøytestasjon ?
Det kan ingen svara oss på.
Dei kranglar no, kven skal setja nåla.
Det handlar visst om pengar då.
me spring rundt for å masa og gnåla
for at me immunisering skal få.
Ja, slik skal det visstnok vera no.
Pengar går framfor liv og helse.
Får eg?kje pengar så kan du stå der og glo.
Pengar må fram skal du finna frelse.
Så attende til elefanten og flåga.
Var ikkje virusen så fårleg lell ?
Nokon gjorde då pengar på denne soga.
Vart me narra, eg undrest kvar kveld.
16.10.2009.M-m.
