I går 13 aug. 2012 hadde vi, etter min mening den flotteste sommerdage for dette året. Sol, vindstille, fin temperatut og “blankt hav”.
Følgelig tok fruen og jeg da en lang tur ut i båten. Bare en liten del av turen ble holdt i denne farten, men turen tok oss over havstykker, mellom holmer og skjær,
– og forbi fraflyttede øyer med samlinger av hus som i dag fungerer som ferie – og fritidssteder. Dager som dette hører ikke bare med til sjeldenhetene her ute, det føles nesten som “once in a lifetime”-opplevelser. På turen passserte vi Nautnæs “fiskevær”, et populært sted for tyske hobbyfisketurister. Ja, dette var noen bilder fra Øygarden i sin sommerprakt.
Amanda skaffet seg noen svære krittstifter, kan vel kanskje kalles gatekritt og hun gikk sporenstreks i gang med å “dekorere” den slitte asfalten utenfor sommerhuset vårt. Først en uferdig versjon av “skrik”. Så avslutningen av årsaken til skriket: Kunstneren ved siden av det ferdige monsteret.
Sirdalsrypa hadde i dag en skorsteinsutfordring og jeg har fundert litt på om jeg har et bilde i samlingen. Vips, så husket jeg turen til Balestrand tidlig i sommer. Her har tjelden etablert seg på “pipetaket” til sin familieforøkelse. Håper at dette bidraget kan innlemmes i en skorsteinssamling.
Fra min kreative familie, denne gang fra vår datter Gro har jeg fått dette bilde. Foto.:Gro.
Dere har kanskje noen bøker i bokhylla hvor titlene på bokryggene er klare og tydelige. Legg bøkene over hverandre og prøv å lage noe menigsfylt ut av det. Siden min illustrasjon er litt utydelig utgjør titlene her følgende poetiske innslag.
Flykt eller dø. Helvete er løs. Måne over Øygarden Kistedanseren. Fienden I nattens skygge.
Tull, sier du. Nei, ta utfordringen og legg sammen noen bøker, ta et bilde av “åndsverket” og legg det inn på bloggen. En aktivitet for mørknende høstkvelder? Du er hermed utfordret.
For et par år siden ble det avslørt at den amerikanske ambassaden hadde leiet en leilighet like ved, og der spanet de på aktivitetene utenfor ambassaden. De stolte vel ikke på den norske etterretningen og at vi kunne gi tilstrekkelig beskyttelse. I går slo de pinadø igjen og plasserte en lissom-bombe under en bil utenfor ambassaden. Dette medførte full evakuering 500 meter rundt «bombestedet», og fullstendig kaos i oslotrafikken i flere timer midt i rushtida. Så kom det for en dag at dette bare var en luremus av en bombe, utplassert av ambassaden «ved en feiltakelse». Ja, var det en feiltakelse eller eller var det rett og slett en test på vår beredskap?. Jeg er tilbøyelig til å tro det siste, og det begrunner jeg med at en evt unnskyldning fra ambassaden sin side angivelig først måtte godkjennes av det amerikanske UD. Da er det også selvsagt at UD også godkjente utplasseringen av «bomben». At de tester oss er vel ikke så rart når vi hører at et av de aktuelle politidistriktene rutinemessig har slettet alle nødmeldinger fra 22.juli i fjor. Der er faktisk intet å hente for den offentlig oppnevnte undersøkelses-kommisjonen. Jeg har da to spørsmål.:
1. Går det an å være så tanketom at en perifer medaktør i 22. juli-katastrofen sletter alle nødmeldinger den dagen? Unnskyldningen var; Man hadde ikke, fra overordnet hold bedt om at meldingsloggen skulle bevares, man fulgte bare vanlig sletterutine.. Bevare meg, vil jeg nesten si. Okke som er, det finnes sikkert en millionlønnet spesialrådgiverstilling til i justisdepartementet for angjeldende aktør.
2.Er det rart om amerikanerne ser på oss som glade amatører og gjerne vil teste oss?
Jeg som trodde at det skulle bli en rolig feriemåned uten alt for store plask i andedammen, men der tok jeg feil. Det gikk tydeligvis over stokk og stein for flere i sommerheten, og her er noen av sakene. NB. som om det ikke var nok testet amerikanerne beredskapen vår med en lurebombe i går, men mer om den saken senere.
Juli2012.
Endeleg sumar og ferietid, no kan du gjera nett kva du vil. Fri frå jobb og tidsklemmestrid, du ynskjer at tida kan stå still. Aviser er også på lågkarbogiret, eller sparar dei berre på papiret.
Men ein ting opptek dei no i slåtten, eit lite, merkjeleg, men fårleg dyr. Dei fyller sidene sine med flåtten, og dramasoger om den dei spyr. Me må skremast, skal me ha det godt. I fjor var det sneglar, i år er det flått.
I samferdsla skriv dei nye kontraktar, det skal sparast offentlege kroner. Dei pressar anbod så lågt dei maktar, og innbiller oss at dei sparar millioner. Nye båtar og bussar er sikkert bra, men rekninga lyt vel brukaren ta!
Fullt brukande bussar kjem på stallen, Mange vert henda av som skrap. Eg får seia som gamle bygdekallen; «Maken til offentleg tusseskap!» Og Vestamaranar på over fem, på offentlege svartelister kjem.
Så rullar endeleg fotballen att, men no er det over stein og stup. Spelegalskapen har teke fatt, hald deg unna om du er glup. No er det kampfiksing som er in, og der er visst skogane fulle av svin.
Sjølvmåla haglar inn i fleng. Kvar vart det av fotballdyden ? No er sporten på sotteseng, og gamblarar på solseng i Syden. Gjev oss attende sporten og leiken. Lat syndebukkar få smaka steiken.
Kva gjer Jens når pungen er tom. Då skal bilistane sjølvsagt spleisa. Me som køyrer skal møte ein bom, og betala skjener til jarnvegsreisa. Det er visst greitt å flå oss bilistar når berre det tener kollektivistar.
Er du ein sparka leiar i staten etter å ha gjort ein dårleg jobb får du toppløn og vert forlaten og kan leva som prins og snobb. Men, den arbeidslause proletaren; Jau han lyt til NAV, og er ille faren. 09.07.2012.M-m.
Svigersønnen har felt 8 sitkagran og nå er hele familien i arbeide med å foredle det hele til oppmalte greiner og vinterved. Det blir mengder av det siste. Her er også arbeidsoppgaver for gamle gubber! – og veddungen vokser. Til nå, ca 60 sekker. Ha en fin sommerdag.
Etter en høyst variabel værdag bestemte Vårherre seg ut på kveldinga. Noen skikkelig kraftfulle regnbyger med tilhørende tordenvær. Glimtene var så intense at jordfeilbryteren gikk nærmest amok i sikringsskapet. Her kan dere sikkert mer enn ane intensiteten i uværet Så gjernstår det bare å ønske en litt tørrere dag uten for mye bråk fra Tor med hammeren.
Siste kvelden i Fredrikstad kunne fremvise en vakker solnedgang, og her vises kveldssolens spill mot bebyggelsen i byen.
I disse OL-tider er konkurranse viktig, og vårt bidrag i så måte ble et slag YATZY. Det ble ikke OL-gull til gubben i den disiplinen.
Så var det bare turen hjemover og, “Olga”, vår utmerkede GPS, førte oss trygt gjennom tigerstadens tunnellsystem og tilbake til et regnfylt vestland som møtte oss i Aurland. Pauser i veikanten er viktig på lange bilturer.
Ja, så kan jeg vel nevne, og vise, køførerne på våre sommerveier, nemlig campingvogner og tildels bobiler. Men det skal sies at de aller fleste holdt OK fart. Som dere ser har vi to vogner i ledelsen her.
Så gjenstår det å takke for en fin tur gjennom et (delvis to) nokså skogkledde land.
