Ja, bortsett da fra litt filing på et trekkspill i yngre dager. Jeg drev det vel til “Draumen om Elin” og et par tre andre “stev”. Da jeg fant min “Elin” ble det slutt på musikkkarrieren, og godt var det – i alle fall for omverden. Men, musikk liker jeg, og jeg er stort sett altetende, og når så barnebarnet har gitt seg inn på musikkveien er det kjekt å følge hennes vei i musikkens verden. Nå har hun vel ikke valgt det enkleste instrumentet å håndtere – i alle fall fysisk, en bass har nok sine utfordringer.. Bassen er nesten større enn jenta, men hun håndterer både det fysiske og det musikalske flott. I tillegg til studiene spiller hun i Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester, og i går var vi på en flott konsert i Grieghallen. Det var fremføresle av Johan Svendsens Fest-Polonaise og en urframføresle av lokal kunstner. Hovedverket denne kvelden var, Carmina Burana…, en mektig komposisjon fra 1930-tallet, fremført av orkesteret, et kor med rundt 150 sangere, et lite barnekor og solister. En STOR opplevelse i en fullsatt Grieghall. Her er en oversikt over både orkester og kor.
Men dette var bare slutten på dagen. Ettersom det var en vakker høstdag i går ble det en fin tur ut til en av turområdene rundt Bergen, ute ved Alvøen. Her fins stier og grusveier for såvel to – og – firbeinte. Som man ser byr naturen også på noen godbiter. …og linselusa stakk seg selvsagt fram igjen. Vel, kom ikke å si at det ikke skjer så mye i pensjonistlivet – i alle fall ikke for mange av oss.
Me skal ikkje alltid klaga, eller kanskje skal vi det. Kva veit eg, men i går morgon – og i dag, for den saks skuld – såg det slik ut når eg såg ut glaset i solrenninga. Sola dukkar straks opp bak Ulriken og lover ein fin dag. Det regnar ikkje alltid her i Bergen! Den ekstra sola som er på biletet er nok ein refleks av ei taklampe. Skuld på fotografen.
Så var det tegnekunsten til Magnus då. Her har han karikert morfaren sin på ein smart måte. Kanskje han tykkjer at fiskeskrytet til morfaren lyt visast fram, og denne fisken har vel ikkje kom over ripa til morfaren sin båt.
Er dagen litt laber for gubben – det hender, spesielt når han leser om, i hvilken retning USA styres av sin storkjeftede og egosentriske leder. Våre allierte “over there” ser ut til å isolere seg mer og mer. De går jo i strupen på de fleste – både venner og fiender, og møysommelig oppbygde traktater og allianser blir feid bort som bullshit. I slike mørke lesestunder finnes det alltid noe som kan løfte stemningen, og da tenker jeg på noen av Googles vitsesider. Her er et par saker som lyser opp gubbens litt vankelmodige morgenstund. Svenskene får ha han unnskyldt. Ha en Trumpfri dag, hvis mulig…
,,,men Magnus, mitt barnebarn er en kløpper med blyanten og tegneblokka, og her kommer noen eksempler på tegneferdigheten hans Denne bolde vikingen er ferdig med en kamp, og han klargjør våpenet sitt til neste batalje. Dette er vel ikke fleinsopp, men den ser litt giftig ut med det underskjegget. En skadet plastikkhval? Nei, denne karen ser farligere ut. Nei, dette er ikke en skisse av morfaren din Magnus. Ikke dumt dette heller…Har du vært på Ullersmo etter denne modellen? Fantasidama fra tusen og en natt? Hun har det tydeligvis hett. Ikke dårlig Magnus!.
en flokk på 574 damer har vært flittige, og de har strikket hele Peer Gynt fordelt på nesten 600 gensere. BT søndag 15.10.2017. Disse damene ikledde seg sine strikkekunstverk og marsjerte gjennom byen i går. Jeg er sikker på at gamle Ibsen låg og humret i sin grav over dette kreative påfunnet. Vel blåst damer. Gubben og frua hadde en liten familiesamling på… …italiensk inspirert restaurant miidt i bysentrum i en av museumsbygningene: Noe av porselenskunsten står i montre og utgjør en av veggene i lokalet. En liten smakebit på kunsten som er utstilt der. Tre generasjoner venter på servering, og Hege viser fram nyervervelsen, et flott bunadsbelte til hardangerbunaden. Og hva inntar man på en italiensk restaurant. Jo det må bli en pizza – etter sigende stekt på italiensk vis, hvordan det da måtte være. Den smakte i alle fall godt, ikke akkurat som en grandiosa… Det smaker med en kaffekopp etterpå, men hva er det Gro undrer seg over når hun ser på faren sin. Er han ute med en spesialreplikk kanskje?
å være pensjonist. Det er forresten godt hver dag, men i dag følte jeg det litt spesielt da jeg tittet ut på veien og såg bilkøen som sto bom stille utenfor huset vårt. Det er køen inn til sentrum, og det er fremdeles over 15 km til bysentrum, Stakkars folk!! Årsaken? Jo det er visst reparasjon i en tunell som forårsaker det hele, og tunellen blir visst stengt hele dagen. Shit happens, men slike hendelser påminner oss om hvor sårbar hverdagen vår er, og hvor lite som skal til før folk og samfunn er i store problemer. Tenk bare om naturkatastrofer, sabotasje eller andre hendelsel tar ut telefonforbindelsen vår. Jeg tror at det vil være en svært viktig oppgave for politikerne og ansvarlige myndigheter å sørge for å holde samfunnskritisk infrastruktur igang, og etablere funksjonelle reserveløsninger. Dette vil jeg hevde det tas for lett på i dag. Bilde fra BT. Tilbake til dagens trafikkork så fins det en reserveløsning, men kapasiteten her er nok alt for liten. Så kjære pendlere, dere har min fulle medlidenhet.
Herdla er et sted som er tilkyttet Askøy med bruforbindelse. et sted kjent fra såvel gammel som ny historie. Det har vært kongsgård, gammelt kommunesenter, men mest kjent er vel stedet nå for sin krigshistorie. Bl a bygde, og driftet tyskerne en av sine største flyplasser i Norge under krigen på Herdla. Det meste av krigsminnene er nå borte, men en god del av kanonstillinger. fjellhuler, brakker og rester av flyhangarer etc står ennå igjen. Stedet har nettopp fått bygd et nytt museum, og her står vel det mest konkrete objektet fra virksomheten der under krigen, nemlig en Focke Wulf. Dette flyet tok av fra Herdla, men fikk motortrøbbel og måtte gå ned på sjøen. Flyveren ble reddet (han ble senere skutt ned i Normandie), men flyet sank og ble først tatt opp igjen av sjøen ca 50 år senere. Likevel er det i beundringsverdig god stand og står selvsagt sentralt i museet. Av halerorsdekorasjonen går det klart fram hvem det tilhørte. I tillegg til utstillingen kan man, etter avtale få omvisning på stedet, og på torpedobatteriet som ble nedlagt for endel år siden.
Museet stiller ellers ut billedkunst i form malerier og fotografier, vel verd å ta en titt på – og kanskje kjøpe. Jeg har ingen bilder fra den utstillingen Derimot danner denne fargerike “matten”, som er lagd av gjenvunnet plast fra rydding i naturen, grunnlag for mange artige og praktiske gjenstander som ble utstilt på museet. Fargerike og artige objekter for vegg, bord og golv.
Man kan avslutte museumsbesøket med vaffel og kaffe og nyte utsikten fra kafeteriane. Fruen nyter godvær og utsikt ut over stedet hvor den gamle flystripen var anlagt: Fin utsikt, ikke sant? Et besøk på stedet kan anbefales (uten sponsorstøtte).
På byturen i går var me innom Media City, eit topp moderne bygg kor det meste av media i landet er samla, aviser (BT og BA), kringkasting (TV-2 og NRK), programutviklingsfirma, og sist, men ikkje minst, universitetet sine medialiner. Nytt og topp moderne, det var nesten som pensjonisten kunne tenkja seg attende på jobb. Men denne gongen vart det ein lunch i ei topp moderne kantine med eit stort utval på menyen, frå grillmat til vegetar og pastarettar. Gubben valde seg ein pastarett. På eit nabohus ute i gata var det “tagga” eller tegna eit fargerikt kunstverk, det lyste verkeleg opp i gaterommet. Kom ikkje å sei at pensjonistlivet ikkje kan vera fargerikt.
Her min dagen då eg bladde litt på nettet hamna eg inn på sida til rorbua, og der var alle humoreskene frå rorbuprogramma. Ein av vitsane, “lommeboka”, lo eg godt av og prøvde å leggja den om til rim. Originalen var nok betre, men her kjem rimet.
Lommeboka.
Jenta møtte opp hjå politi ho var fråstolen lommeboka si. Mykje pengar hadde ho mist, men forklåringa var enkel til sist.
. I dag som den fyrste hauststormen vitjar oss her vest, og vindkasta har flytta sameiget sine hagemøbler ut på den haustlege plenen, kjennes det godt for gamlegubben å sitja i godstolen og nyta den varme stova medan han prøver å finna ut kva han skal ri seg ut på i dag.
Helga, som så vidt er over, minna han på at alderdomen hadde nådd han, for då var det feiring av dotteras 50-års dag. Forresten, han reflekterte meir over kor gildt det var å vera med på festen og kor heldig han var som som fekk nyta fellesskapet med slekt og vener, gumlande på velsmakande tapas og eit etterfylgjande kakebord. Den giktbrotne skrotten tillet ikkje akrobatikk på dansegolvet, og dei nye danseformene var heller ikkje hans heimebane, men festen var fin – 50-åringen også.
Attende til hausten, ei ulukke kjem ikkje åleine, seiest det. I går då gubben skulle ta heisen ned til garasjen nekta heisen å sleppa han ut. Dama i høgtalaren forkynte at gubben no var i garasjen og kunne gå ut. Det visste han, men kva hjelper det når heisdøra ikkje vil det same som dama i høgtalaren. Då var det å trykkja på knappane til det endeleg kom ei røyst som undrest på kva som var i vegen. Etter litt godsnakk og prøving og feiling greidde gubben å pressa seg ut dørsprekka med lovnad om at no skulle reparatøren snart vera på plass. Forresten var det visst godt at gubben kom seg ut, elles kunne det kanskje ha vorte overnatting i heisen, for heisen står framleis og kviler seg.
For å oppsummera. 1. Hausten er her, det er berre å sjå ut glaset. 2. Når ungane fyller femti begynner du sjølv å trekkja på åra. 3. Du må ikkje lita på dama i heisen. 4. Livet kan vera bra om hausten også.
Ha ein fin haustdag. Så sant du ikkje bur i Nordnoreg då. Der har dei visst sumar enno.
