Sjokkmeldingen til alle veifarende i vårløysinga.:

Ha en fin dag uten telehiv verken på veien eller i sjela.

Etter ei vårleg øygardshelg med jobbing i hage og med båt er eg no attende i den digitaliserte verda.
Som de skjøner var det vakkert vårver og eg laut ta eit bilete om kvelden då sola sa takk for seg bak haugar og sitkagran.

Ei naturoppleving eg ikkje fekk festa i kameraet var ein oter som kom ruslande gjennom hagen vår. Han auka nok tempoet då han oppdaga meg på terrassen, og då vart det ikkje tid til å henta kameraet. Eg skal prøva å halda høgare kameraberedsskap seinare slik at eg kan få dyret inn i kameraet om det sdkulle dukka opp att.

Ettersom værgudene nå ser ut for å velsigne oss med litt mer vårlig vær, og ettersom pensjonistene, gubben og hans venn Tore, hadde slik ubendig lyst på fiskesuppe og fiskekaker hos Søstrene Hagelin ble det en bytur i dag. Selvsagt ble kameraet med. Noen av motivene har jeg nok vist fra andre vinkler tidligere, men det må mine bloggvenner bære over med.

Først et bilde fra Vågsalmenningen som viser to ganske spesielle hus, om ikke så vakre så har de livlige fasader og er en fargeklatt der de står. Som man ser, om enn litt utydelig, har Ludvig Holberg snudd seg mot havnen som dere ikke ser.

Hit er det Holberg skuer, og huset dere ser er et restaurantkompleks hvor man kan oppleve og nyte det meste. Også en kontinuerlig krangel mellom eiere og leietakere.

Bryggen (Tyskebryggen) har dere nok sett på mange bilder. I dag var skyformasjonene et fint bakteppe for bildene, synes jeg.

Øverst på Torgalmenningen ligger denne vakre bygningen, også her restauranter i dag. Det har blitt slik i byene i dag; folk handler i handlesentra rundt byen, men reiser til byen for å spise og feste. Nede til venstre ser dere “Den Blå Steinen”. Dette er byens nye treffsted for folk som skal møtes.

Tilslutt et bilde av Ole Bull som spiller for Nøkken (under). Bygningen jeg omtalte på bilder over ser dere i bakgrunnen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Sesongåpning på landsstedet i maxvær førte til at noen våknet opp etter vinterdvalen, mens de late ble enda latere.

Bråtebrann i nabolaget ga oss den umiskjennelige lukten av svidd hageavfall.

Her er i alle fall en liten humle som som har våknet fra vinterdvalen. Mon tro den ikke vil angre når solen går ned i kveld.

Så de to late, kallen og katten har inntatt sin slaraffenlivposisjon på terassen mens –

arbeidsmauren står på med oppryddings – og fornyingsarbeidet i hagen.

Tilslutt en påminnelse om høytiden som nærmer seg.
Ha en fin dag.

Det er selvsagt Ulriken jeg snakker om. Den har vært borte i tåke og regn nå i en hel uke.

Her er Ulriken, men bildet ble tatt i januar – den dagen vi hadde fint vær den måneden.

Ved synet av det “hellige” fjellet i dag ble vi inspirert til å ta en lang skogstur. Det var flott turvær, lett overskyet og helt vindstille.

Vi gikk på en fin skogsvei og kom først til en gamme demning som nå er restaurert. Her har antakelig vært ei mølle eller et sagbruk i “forna da’r”.

Ovenfor demningen er det anlagt en informasjonstavle, og to hvilebenker for gamle gubber.

At vi har hatt mye nedbør i det siste kan man se av grantrea som står til navlen i vann.

Her var også firbeinte ute og trimmet.

Her er et utall av stier og skogsveier i området, alle godt skiltet. Dronninga nektet å la seg avbilde her så gubben måtte trø til.

Flellvatn var målet med turen. Her kan man ane at trestammene speiler seg i det stille vannet.

Her har soppen funnet seg et godt beite.

Så måtte gubben sjølsagt ha seg en hvil ved “stemma” på vei hjem.

Turen er i overkant en mil, og ca 1,5 time lang, og utgjør en fin forfriskning etter en heller traurig vår.
God helg.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

SOV GODT!

I morgen blir det trolig litt drodling over hva værgudene velsigner oss med nå om dagen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hvor ofte opplever vi ikke at når de første litt lunkne solstrålene når oss, da er vi helt klar for våren. Vi raker og rydder i hagen, finner knopper i våre blomsterbed og på trærne rundt oss. Det er vår, jubler vi. MEN, det går noen dager og plutselig er det hvitt ute og tempen har passert 0-punktet på vei nedover med god margin. Ja, da er sammenligningen i overskrifta veldig nær å trekke – nemlig at etter litt oppmuntrende varme hender det at slår kulda inn igjen.

Men, våren kommer til slutt, om enn litt senere på året enn vi er nå. Vi er neppe på det nivået at drivhuseffekten gir oss vår i slutten av februar selv om kveld og morgen blir lysere.
Her er noen lurevårbilder fra mine omgivelser.

Først en skjæreflokk med vårfornemmelser som har parkert i et tre på tunet. Her var mange flere, men jeg var ikke rask nok med kameraet.

Dette er også lurevårens ansikt.

Joda, knoppene på naboens pyntetre har kommet langt.

Tro nå ikke at jeg er negativ til alle vårsignalene. Neida, men jeg prøver å advare meg selv og andre mot å tro på den grytidlige våren.
Ha en fin lurevårdag.

Etter en kort pause blir dette et lite livstegn, ja, for dere vet at det kan skje mye med gamle folk bare på ei helg. Dessuten har ikke inspirasjonen vært den helt store heller.

Denne helga har vært litt spesiell i det vi har har overværet en doktordisputas med etterfølgende fest. Det var en av våre svigersønner som forsvarte sin doktoravhandling i musikkterapi på en meget overbevisende måte. Etter en flott fest med god mat, drikke og ikke minst mange taler med rosende ord til doktoranden trengte de to gamle en rolig lørdag til å komme seg på.

I dag har så jeg og min venn Tore hatt oss en tur i skogsløypa mi. Været var ganske bra, så turen ga oss begge en god følelse i skrotten, da vi hadde oss en velfortjent kaffe-latte i godstolen etterpå.
Her er et par bilder fra turen.

Først et bilde som viser litt av utsikten fra turstien vår.

Tore i fin stil på stien.

Gubben måtte ta en pust i bakken på veien tilbake til bilen.

Tilslutt et lite utsiktsbilde fra gubbens rasteplass. Langt ute på vannet kan skimtes noen gjess som er i gang med vårforberedelsene sine.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I morgen kan det komme noen bilder fra Vårherres “lurevår”. Ja, for dere hadde vel ikke trodd at han ikke vil komme med en snøbyge eller tre før vi setter ut blomstene.
Ha en fin kveld.

Vestlandsfruen trigget meg i går til å finne fram et foto jeg tok i Krakow sist sommer. I tillegg nevnte Grete en strikkesykkel i sin kommentar.

Denne sto midt på det gamle torget, litt sjaber kanskje, men i alle fall en manifestasjon på strikkingens eller heklingens mangfoldighet. Det strikkekledte treet var et  originalt tilskudd til mangfoldigheten.

I samme slengen tar jeg med et bilde av den vandrende ølreklamen i byen.

Ha en fin helg.

Først vises en amaryllis som er litt på hell, men den passes god på av Martas engel.

Så er vi ute på landsstedet og sjekker vinterstormenes herjinger. Heldigvis ser alt ut til å ha gått bra.

Snøklokkene har i alle fall våget seg fram i en vinterrusket hage.
Naboen har heller ikke åpnet sesongen.

Utsiktsbenken mot havgapet.

Sjøen innbyr slett ikke til fisketur i dag.

Litt bedre er det innaskjærs.

Selv havna ligger og venter på våren.