Denne veka har det vore avisoppslag om at kvinner som gjennomgår prøverørsmetoden har større sjansar til å kunna verta gravide dersom dei får vitjing av ein klovn eit kvarters tid. Det er vitskapen som har funne det ut, så då må me tru på det. Temaet er alvårleg for dei det gjeld, men fortener eit skråblikk likevel.
“Du og Geir har vært kjærester i et år nå. Har han aldri snakket om ekteskap?” “Jo, han tok det faktisk opp i helgen.” “Se det. Hva sa han da?” “Han fortalte at han var gift!”
Her er det bare å sette i gang å gratulere seg selv med ettårsdagen. Det er nærmest ett år på dagen siden jeg startet opp denne bloggen.
Hvorfor gjorde jeg det. Jo, jeg har etterhvert blitt en gammel gubbe som, for det første liker å skrive – mest på rim. I tillegg er jeg interessert i samfunnet vårt, og jeg liker å ha et skråblikk på saker som er oppe i tiden.
Hvordan har det vært. Et hyggelig år, vil jeg si. Kontakten jeg har med en håndfull medbloggere har vært positiv og på passende avstand. Jeg liker den litt uforpliktende sosiale kontakten en blogg gir mulighet for. Samtidig må jeg medgi at den rosende omtale mine skriblerier ofte får, pusser mine forfengelighetsfjærer og gjør meg fornøyd. Det at vi ikke alltid er helt enige gir meg mulighet til å tenke gjennom sakene en gang til. En bør ikke bli for gammel til å revurdere sine meninger.
To spesielle blogghendelser vil jeg nevne. Jeg fikk malt et bilde av en nylig avdød katt, og dette bildet kommer opp på ei hytte til våren. Så vant jeg et flott foto som jeg nå betrakter daglig fra min TV-stol. Takk til Grete og Emmieverlasting.
Jeg savner kanskje flere 50+ bloggere, dvs der er mange av dem, men ved nærmere undersøkelse finner jeg oftest ut at det er unge som har feilregistrert sin fødselsdato.
Summa-summarum. Det har vært et hyggelig bloggår. Om jeg kommer til å fortsette like aktivt vet jeg ikke, men dere vil nok av og til få høre fra meg. Takk for ett års oppmerksomhet.
I høst fikk vi en ny fylkesmann i Hordaland. Mange politikere i fylkets kommuner var nok litt avventende til utnevnelsen av Lars Sponheim. Han har jo vært en, både likt og mislikt stortingspolitiker som har uttrykt sine meninger i klare og utilslørte ordelag.
Som bestyrer av to departementer synes jeg at han fungerte godt og lojalt ovenfor sine regjeringskolleger.
I høst ble han så utnevnt til fylkesmann i Hordaland, og da var det nok mange lokalpolitikere som ble litt urolige. Ville han bli en samarbeidspolitiker som i fellesskap med lokalpolitikerne gikk inn for å løse fylkets utfordringer innenfor samferdsel, kommune – og byplanlegging etc, eller ville han bli en kontroversiell bremse på lokale initiativ. Etter noen måneder har han kommet ut av skapet og, med sin sponheimske retorikk gått mot mange av de viktige sakene som er fremmet av kommunene.
Hvordan dette vil ende har jeg mine meninger om, men vil la det ligge nå.
Jeg ble imidlertid trigget til å skrible ned noen tanker rundt Sponheims første måneder som fylkesmann i Hordaland. Dette er kanskje noe for lokalt for mange av mine lesere, men jeg får la det stå til.
I dag her det altså skjedd det vi har kunnet forventet ganske lenge. Mara Amelie er arrestert og blir sannynligvis sendt ut fra landet med det aller første. Hun har bodd her innpå 10 år og tatt sin høyere utdannelse her, og har da hele tiden levd relativt åpent. Hun har til og med skrevet en bok som ble utgitt rett før jul.
Et intervju med Statssekretær Lønseth avdekker at han antakelig ikke helt forstår mekanismene til lovmakerne her i landet idet han seier at det ikke er regjeringen som sender folk ut av landet. Hallo, er det byråkratiet som lager loven som hjemler den aktulle utsendelsen?
Mitt syn på saken er dette. Det kan godt være at loven hjemler utsendelse av Maria Amelie. Imidlertid har hun levd relativt åpent her i landet nå i snart ti år og tatt en utdannelse her. Hvorfor er hun ikke blitt utvist tidligere?
Hun har en utdannelse og en kompetanse vi har bruk for her, og hun har vist at hun har initiativ og synes å ha målsettinger med livet sitt som vi sårt trenger her i landet. Vi trenger antakelig mange av Marias kaliber her.
I mitt hode er det ingen tvil om at myndighetene må la Maria få opphold her i landet. Hjemmelen bør være at myndighetenes sendrektighet med å sende henne ut tidligere kan ha gitt henne en tro på at de slilltiende har godtatt hennes opphold så langt.
Videre har hun en kompetanse vi trenger her, i tillegg til at hun virker å være en velintegrert innvandrer.
Bare et lite livstegn for en halv time siden, fra det kolde vest. Solen ligger og lurer i horisonten. Synd med “monstermasten”, men den er en del av utsikten min den også. Byen ligger under et lokk, ikke av forurensing, men av kald tåkeluft.
Bildene er tatt for minutter siden og viser forhåpentligvis det tunge snøværet vi har i dag. Det begynner å bli nok snø nå, og funderier lurer på hvem han kan lure ut til å ta dagens måking. En biltur avslørte dessuten at føret på veien egner seg bedre for ski og kjelke enn for bil, så nå er “hesten” satt på stallen for i dag.
