Er me så ulike, eller ?

Jeg skal ikke trette dere mer sydenmas i dag. Ville bare vise hvor nær rullebanen strandpromenaden går. Det er litt fascinerende å stoppe opp og se flyene gå og komme.

Ellers funderete jeg litt over alle oss “gamlingene” som er her nede. Ulike er vi, men vi har noen felles interresser.

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Table Normal”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0in 5.4pt 0in 5.4pt;
mso-para-margin:0in;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:11.0pt;
font-family:”Calibri”,”sans-serif”;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:”Times New Roman”;
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:”Times New Roman”;
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;}

Er me så ulike ?

Langt borte frå snøvær og rokk,

møter du ein brokut flokk.

Nokre er lange og tunne,

sume er korte og runde.

Nokon er korte og tunne,

andre er lange og runde.

Nokre er heilt utan hår,

sume tvikrokut går.

Mange har rygg som er rak,

andre kjenner at gikta tek tak.

Nokre støder seg til ein stokk,

ein ueinsarta flokk.

Men ein ting er dei like på,

sjølv om dei er ulike utapå.

Alle er dei pensjonistar,

og dei er glade sydenturistar.

18.11.2010.M-m.

 

18.nov.2010

Idag har vi hatt en lang biltur på ei lita øy. Bilen var en Saab Cabriolet, men den cabrioletbiten fikk vi ikke prøvd da det duskregnet hele formiddagen. I stedet for å prate sender jeg noen bilder fra turen.


Som dere ser er her romslig på stendene.


Ute ved El Golfo er der noen fantastiske lavafjellformasjoner.


Se de forskjellig fargene på fjellet. In Natura kom fargene enda bedre fram.


Flott, ikke sant ?

Det var alt for i dag, men nå skal været skinne opp fra i morgen og kan det fort komme mer sommerlige bilder.

Forandringer.

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Table Normal”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0in 5.4pt 0in 5.4pt;
mso-para-margin:0in;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:11.0pt;
font-family:”Calibri”,”sans-serif”;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:”Times New Roman”;
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:”Times New Roman”;
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;}

191. Forandringar.

I går sto granskogen tett,

rundt meg.

Den skjerma meg,

mot vind og regn.

I dag vaiar palmeblada,

over meg.

Dei skjermar mot sola.

Skilnaden ?

Cirka tretti grader.

17.11.2010.M-m.


Fremdeles et nettverk i sneglefart, men håper at det kommer gjennom.

Ovenstående fabulering kom etter frokosten i morges.

Jaja, her er vi, på Matagorda.

Overgangen fra 0 grader til rundt 25 var merkbar og ganske behagelig, så jeg tror at vi skal greie å tilpasse oss.

Først, utsikten fra vår leilighet til det oppvarmede bassenget.

Her sitter Moffen og inntar frokostkaffen. Tøflene er en del av utstyret i leiligheten. De tar vi med hjem om det er ønskelig.

HTML av/på
Strandpromenaden er imponerende og langt over en mil lang. Her er plass for både gående og syklende.

Denne ruggen skulle jeg gjerne ha hatt på stanga selv. Sikkert en delikatesse.

Jeg fikk ikke lastet flere bilder for nettet mitt gikk helt i stå. Forsøker med flere bilder senere.

Hvor skal vi reise ?

I morgen går turen nedover til sol og sommer, forhåpentligvis. Vi skal til et sted hvor kaktusen trives, altså til et tørt sted.


En stor kaktus. Er den ekte. Et ledende spørsmål

Stedet er bygd opp av vulkansk aktivitet og landskapet bærer absolutt preg av det.

Vulkanene har sloknet nå, og vi håper at de vil holde seg i ro en stund ennå.

Hvor skal vi ?

Utfordring

Det er en utfordring i seg selv å bli utfordret, men jeg prøver meg likevel.

Ti viktige ting.

1. Vi er en god og sammensveiset familie, inkludert kattene våre.

2. Få, men utvalgte nære venner.

3. Båtliv og fiske er viktig for meg. Det er rekreasjon.

4. Helse har blitt mer viktig nå som den skranter.

5. Hjelp til unge som sliter med å få gjort leksene sine. Dette bør politikerne ta mer tak i. Jeg tar i alle fall tak i det i lokalmiljøet.

6. Det er viktig å kunne stole på folk. Upåplitelighet er respektløst og det hater jeg.

7. Det ville vært hyggelig om vi kunne fått politikere som pratet mindre og handlet mer. Ref månelanding, skinnende      eldreomsorg etc.

8. Vi er også glad i å reise. Håper å kunne fortsette med det en stund.

9. Jeg lurer også på hva de rødgrønne legger opp til mot pensjonistene. Ref. skatteøkninger, ny takst på bolig etc. Dersom dette er en bevisst inndragning av midler fra en sårbar gruppe vil jeg være klar til å fighte.

10. At vi i familien og omgivelsene våre kan beholde gode og fredelige relasjoner.

Eg berre spør.

 

Foto.: Ann-Vibeke.

Draumeliv ? og – eller ?


Sutelaus barndom med vener og tryggleik,

og,

kjærleik, omsorg og gode relasjonar,

og,

karriere, harmoni og suksess,

og,

nøgd pensjonist med realiserte draumar,

og,

eit godt levd liv,

eller ?

11.01.09.M-m.

Sportsidioten i fri dressur.

Eg lyt diverre vedgå det. Sport på TV er som flågepapir. Har eg fyrst skrudd på, ja då vert eg jamnast sitjande ei stund, klistra til skjermen. Men, og det vil eg seia til mi orsaking, dei timelange samtalane mellom såkalte ekspertar både før og etter hovudattrakktrasjonen held eg meg langt unna. Kva bryr eg meg om kva lag Abraham spelte på, og kvifor skal fotballkampen klistras inn i hovudet mitt i hundretals repetisjonar. HALLO, eg har sett kampen sjølv.

I går kveld tok eg eit lite oppgjer meg meg sjølv og skreiv nokre ord ned på PC-en. Og apropos lesing, for tida held eg på med Nesbø-kriminalar. Det vert ei bok omlag kvar 14. dag. Kva les de i vintermørkret ?

189. Sportsviruset.

Sjukdom plagar jamt kroppane våre.

I fjor vart me råka av svinesotten.

Småsurna lunger og halsar såre,

og så kom den fårlege sumarflåtten.


No ha me fått ein ny epidemi.

Han råkar oss i alle aldrar.

Diagnosen er sportsidioti.

Sjølv media gryler og skvaldrar.


Sportssykja herjar heile året.

Sjølv er eg biten av basillen.

Kjerringa riv og slit seg i håret

og eg er rusa på sportspromillen.


Når marka er kvit er det vintersport.

Skirenn og skeiser er sykja no.

Her gjeld det å gå styggjeleg fort.

Spaning stor, du rekk snautt gå på do.


Misser du eit toppunkt er inga krise,

sjølv om du forlet skjermen ei stund.

Alt som har hendt, kjem att i reprise.

Du går ikkje glipp av eit sekund.


Om sumaren er det fotballtid,

nokre spring galen etter ei kule.

Stundom vert det ein blodig strid.

Aktørane baskar seg blå og gule.


Alle vil sparka kula i mål,

men der står ein og vaktar buret.

Tribunar er fulle av agelaust skrål,

og sjelvande augo mot stadionuret.

 

Endeleg er kampen slutt.

No skal det fram ein djup analyse.

Alt vert synt oppatt, snutt for snutt,

fylt med alvorsam ekspertise.


Og me sit og glor i TV-ruta.

Fotballvirusen herjar i kroppen.

Tankar for anna gjev dårleg valuta.

Heildøgnsfotball må vera toppen.


Sjå på deg sjølv, korleis er formen ?

Ber du deg åt som du knapt er klok.

Tenk over dette i fotballstormen.

Kva tid var det sist du opna ei bok ?

10.11.2010.M-m.

Formastelser ??

I dag våknet vi til en vakker høsthimmel her vestpå. Jeg fikk tatt et morgenbilde fra verandadøra. Vi ser innover mot Bergen.

Så over til formastelsene. Etter den hete debatten om monstermastene i Hardanger er det kanskje på sin plass å vise hvordan en masteskog tar seg ut i naturen. Det blir mye unatur av et slikt mastekratt som jeg prøver å vise dere i dag.

Jeg måtte, som snarest ut i Øygarden og hadde apparatet med meg. Her er resultatet.

Her er mastene plassert langs riksveien. I dette relativt flate landskapet rager de!


Dette er ikke vakkert. Masteskogen ligger i et tur og sykkelområde.

Det må sies at Øygarden kommune fikk BKK til å grave ned en største kabelen som måtte strekkes for oljeinstallasjonene der ute.

På vei ut til landstedet passeres et titalls større og mindre bruer. Her er en av dem, og man skimter havet på utsida.

Her er den samme brua fra en annen vinkel.

Ha en fin dag.

 

Hvor lang blir den ?

Sist vinter var laaaang, altfor lang på våre kanter. Jeg skrev noen linjer om den vinteren som tilsynelatende aldri ville ta slutt. Når vi nå forlengst har hatt den første snøen på bakken kan det være betimelig å minne om når den siste forsvant. Som dere forstår, er jeg ikke en fan av snøen.

OBS. Det kan forekomme sterke “scener”.

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Table Normal”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0in 5.4pt 0in 5.4pt;
mso-para-margin:0in;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:11.0pt;
font-family:”Calibri”,”sans-serif”;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:”Times New Roman”;
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:”Times New Roman”;
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;}

Avmakt frå oven.

Har det gått heilt i spinn for Vårherre,

for no snør det jaggu att.

Vinteren var galen, men våren vart verre,

og ute på trappa sit ein nedsnødd katt.


Våren er her, veit ikkje Vårherre det ?

No vil me oppleva varme og sol

og vera ute i vårlette klær,

og ikkje inne, kulsande i ein stol.

 

Nei, me har kanskje køyrt for lite bil,

og spreidd for lite drivhusgass i lufta.

Det skulle vore varmare i april,

og vårblomen skulle ha dufta.


No er me altså langt ute i mai.

Snø og kulde pregar enno dagen.

Fritidsbåten ligg stort sett ved kai,

Og kjerringa kvir seg ut å stella hagen.


Nei, no må du vakne, du der oppe,

og senda oss litt betre ver.

Vis di makt, du må vinteren stoppe,

så det vert litt trivlegare her.


Lat oss sleppa gå med vinterundikken

han har vore meir enn god å ha.

For gubben frys så lett på pi..en ,

så no vil sol og varme vera bra.

Våren 2010 har vært en kald og lang affære så vi venter på omslaget, og har gjort det i snart en måned nå.

11.05.2010.M-m.