Egentlig er det ikke mye å berette om idag, men været i formiddag var såpass lovende at jeg tok en tur i skogsløypa mi. Det ble en grei tur men stien var full av nedfalt lauv så den var våt og glatt. Med forsiktihet gikk det fint og høstluktene i skogen er flotte. Her er noen bilder fra turen.
Idyllisk, men litt disig.
Stien er våt
– og glatt.
Denne soppen er neppe veldig god, men vakker er den.
Jeg avslutter med høstfarvede bregner.
Ha en fin week – end.
Foto.: Aftenposten.
Norge har et hundreårig vennskap med vår viktogste allierte USA. Vi har tradisjon for å støtte dem i tykt og tynt. “Venner” og “fiender” har vel de fleste folk og stater, men vårt vennskap med USA har vært usedvanlig sterkt over lang tid, kanskje litt for sterkt og underdanig. USA har vær en god alliert, som vi har vært avhengig av, og som til en viss grad har vært avhengig av oss.
Hva bygges tradislonelle vennskap på. For meg er vennskap bygget på respekt, forsåelse og tillit. Brytes noen av disse verdiene vil vennskapet forvitre.
Det som har blitt avdekket de siste dagene hvor det er oppdaget at USA har drevet overvåking av norske borgere på norsk jord bryter, etter min mening radikalt med alle vennskapskriteria.
– Respekt for norsk lov er brutt
– Manglende forståelse for norsk kontroll og forvaltning
– Mistillit til at Norg greier å rydde opp i eget hus.
Dersom slike suverenitetsbrudd hadde vært utført av land som ligger østenfor oss hadde det vært definert som en uvennlig handling, og utvisning hadde fort vært et faktum.
Men, handlingen er vel ikke mindre uvennlig om en av våre såkalte venner utfører den, og følgelig bør reaksjonene bli de samme.
En annen sak er at vi bør stille spørsmål om hvor PST/POT har vært i disse ti årene overvåkingen angivelig har foregått ettersom de ikke har greidd å avdekke den amerikanske spionasjen mot norske borgere. Nå er imidlertid den administrative og politiske tåkeleggingsoperasjonen i full gang med uttalelser i hytt og pine, og vi som borgere sitter med større og større spørsmåstegn foran oss.
Få fakta på bordet. Har det foregått ulovligheter må både norske og amerikanske aktører stå til rette for evt lovbrudd. Unnfallenhet og misforstått kamerederi må kke få stå i veien for opprydding.
Amerikansk paranoia etter “nine-eleven” må ikke legitimere overgrep mot andre nasjoners suverenitet slik det ser ut til å ha vært gjort her. Den samme paranoiaen registrerer meg vel i USA’s store fysjom Databank nå.
Tilslutt vil jeg si: Hva skal vi med fiender når vi har slike venner?
Hørt om SCRABBLE ? Nei det er nok et spill som ble populært lenge før Playstation, WII etc. etc, altså et spill for “oldiser”. Vi er to vennepar som møtes to – tre ganger i måneden og kjemper om, og med ordene for å få dem i mest mulig poenggivende kombinasjoner på “brettet”.
For at vi ikke skal komme ut i diskusjoner om de valgte ordene er riktige eller ikke benytter vi en ordbok som “dommer”. Finnes ordet i ordboken, blir det godkjent, ellers ikke.
Spillet kan anbefales både som hjernetrim og underholdning, og så kan det vel ikke skade om vi lærer rettskrivingen av enkelte ord vi ikke er sikre på. I motsetning til datamaskinspilling er man alltid flere deltakere. Det gjør også spillet sosialt. Definitivt et spill for alle.
Ha en fin dag..
Nå som høststomen herjer på utsiden av huset, og regnet trommer mot ruta, synes jeg det er greit å bla litt i fotos fra lysere årstider. Det er en påminnelse om at det venter oss noe på den andre siden av “haugen”.
Her sitter Maja og lengter mot lysere tider. Hun er egentlig en fin skogkatt, men som den beskjedne damen hun er, vender hun ryggen til fotografen.
Og lysere tider ble det ! Her er et bilde fra Kystmuseet i Øygarden. Legg merke til den særegne fiskebåten, sannsynligvis fra 1930 – 40 – tallet. Dette var en vanlig båt til kystfisket fra den tiden og utover.
Et vakkert naustmiljø. Her ligger båtene klar til innsats på sjøen.
Her sitter den beskjedne “damen” igjen, litt rufsete i pelsen, men en flott og snill katt.
I den senere tid har det vært flere rare utspill i den offentlige debatten ang læring og lekser.
Først annonserte et lokallag av Rød Ungdom en rockekonsert under mottoet ; “Rock mot lekser”.
Så ble det hevdet at dersom elevene fikk spille Nintendo, Wii eller playstation i timene skulle leksene gå unna som en lek. Selvsagt hengte vår kunnskapsminister seg på, og det er vel ikke lenge før vi får en ny skolereform, nemlig; “Hei hvor det går med leik og spill”. Da skal nok de nasjonale prøvene vise andre resultater enn de gjør nå. og vi når nok snart europatoppen i karakterer på forskjellige spilltester.
Som den gamle konservative gubben jeg er, ble jeg litt frustrert over disse utspillene. For å få ut frustrasjonen skrev jeg ned noen linjer som følger her:
Hurra for skolen vår.
Hva er det nå skolen vår vil ?
når timene fylles med dataspill.
Vår kunnskapsminister har mer på lager,
hun er spesialist på barnehager.
Nintendo og Wii blir hovedfag no
Ja, da skal kunnskapen visselig gro.
Bygging av veier blir nok en lek,
Veien blir til på et lekotek.
Tenk hvordan kirurgien vil bli
når operasjonen utføres med Wii.
Ja, det hadde jeg nesten glemt.
Vår rødeste ungdom har nemlig bestemt.
Nå skal det rockes mot lekseåket.
Parolen vakte ikke store bråket.
Alle vil visst ha skoleleken,
og bort med kjedelig lærerpreken.
Hvordan skolen skal bli tilslutt,
om den gir lærdom til jente og gutt.
Ingen kan vite noe om det.
Den som får leve vil også få se.
Hva som blir fremtidig skolenorm.
Det får vi se ved neste reform.
24.10.2010.M-m.
