Jeg hadde tenkt at mitt forrige innlegg skulle bli det siste før jul, men kunne selvsagt ikke dy meg når snøen ser ut til å pryde våre landskaper denne julen. Hvitt julelandskap er ikke vanlig her hos oss, og nå har det kommet mellom 25 og 30 cm forløpig.
Årets juletre er naturell edelgran. Media har heldigvis ikke klart å skremme oss over på plastikken ennå. Det fortelles jo om så mange uhumskheter i form av mer eller mindre sykeliggjørende parasitter på disse kjøpetrærene. Nå kommer til og med flåtten inn i huset via juletreet. Til neste år blir vel de naturlige trærene dødelige monstre i denne vår monstertid. Vi holder stand og bruker naturtre til jul. Det er vå tradisjon.
Her er nestkommanderendes bidrag til julebordene i heimen. Det har blitt en tradisjon å lage tre sildesorter til jul. I år ble det bare to, nemlig tomatsild og glassmestersild.
Knepet med tomatsilda er at jeg bruker kryddersild som råstoff.
Glassmestersilda har utvannet spekesild som basis, men i motsetning til ekte glassmestersild er denne skinn og beinfri. Jeg forstår i grunnen ikke hvorfor den opprinnelige oppskrifta baserte seg på sild med både skinn og bein. Det måtte da bli noe ordentlig søl.
Her står det, etter min mening, en dårlig taper som for første gang i sin voksne skikarriere har gått på et nederlag i en spurtduell.
Han møtte forsinket og uten foreskrevet utstyr/påkledning til seierssermonien etter 30-km konkurransen på lørdag. Hans konkurrenter måtte stå i over ti minutter å vente før Northug lot seg overtale til å stille på seremonien.
Denne oppførselen er ynkelig og respektløs og vitner om at vår eminente skiløper ikke har fått med seg elementær oppdragelse om oppførsel og respekt. Kanskje all treningen han har lagt ned i oppvekst og ungdom har gått ut over den menneskelige utviklingen.
For å bli oppgradert her foreslår jeg at Northug nå trapper ned noen timer på sin fysiske trening og bruker den sparte tiden til å lære seg respekt og oppførsel. Hans foresatte og ledere bør delta på det samme opplegget.
Du må gjerne ha noen sæegenheter, men vær ikke respektløs.
I gå kveld var vi invitert til gode venner på “smalahåve”, en årlig tradisjon i vår omgangskrets. Bordet var vakkert dekket og duften av den dampende delikatessen pirret i nesen under aperitiffseansen.
Her er tallerken og glass fylt, og vi er klar for seansen. Nå er det jo selvsagt slik at ikke alle kan tenke seg å gi seg i kast med en slik matorgie, og godt er det, for dersom alle likte smalahåve hadde det sikkert ikke vært nok til oss alle.
Vel dette var altså en oppstart før julemiddagen som fortsetter på julaften med en helt annen side av sauen, nemlig pinnesiden. Den får jeg heller komme tilbake til en av juledagene.
Her er et par bilder fra i dag morges. Himmelen var rød, vill og vakker i dag. Kameraet mitt har nok ikke fanget alle nyanser, men jeg får slippe ut bildene likevel.