Fruen kom for noen dager siden hjem med to billetter til operaen “En midtsommernattsdrøm”. Det var Bergen Nasjonale Opera som sammen med Bergen Filharmoniske Orkester som i samarbeide hadde satt opp denne kjente og populære operaen i byens storstue, Grieghallen. Jeg må med en gang medgi at jeg ikke er den som oftest frekventerer operaforestillinger, men så bor man jo ikke vegg i vegg med de store scenene heller. En midtsommernatts drøm er skrevet av Benjamin Britten etter Shakespeares skuespill, altså et verk fra 1600-tallet eller deromkring. Jeg skal ikke gi meg i vei med noen kritikk av stykket, men for meg ble det en opplevelse som vil sitte en stund. Til de som frykter at de ikke forstår noe av det som fremføres kan sies at det nå på de fleste scener finnes godt synlig teksting, i Grieghallen over sceneåpningen. Jeg og fruen hadde tre flotte timer med “drømmen” og med musikalsk og vokal framførelse av høy klasse. Nå ser vi fram til den neste operaoppsettingen i Grieghallen over nyttår, Madame Butterfly.
I dag ble jeg trigget av morgenprogrammet i radioen som minnet om at det i dag er Mortensmess. Ettersom jeg betrakter meg som en frankofil light etter en litt frankriketilknyttet ungdomstid med, bl a et lengre opphold der på den tiden fant jeg ut at jeg kan lete fram noen opplysninger rundt Frankrikes nasjonalhelgen, St Martin av Tours, eller Morten som han kalles på våre kanter. Han var født i Ungarn i år 316 og havnet som millitær i Amiens hvor han møtte en forfrossen tigger. Han delte så kappen sin og gav tiggeren halvparten. Denne hendelsen skal ha ført ham inn i kristendommen og inn i presteutdannelse. Han var nok en populær prest så han ble snart valgt til biskop i Tours (fransk by). Han var kjent for å helbrede syke, ja til og med vekke opp døde skal han visst ha gjort. Han skal, med andre ord ha hatt mirakelkraft. Google Han var nok en beskjeden type, for å unngå å bli valgt til biskop sies det at han gjemte seg i en gåseflokk, men at gjessene røpet ham med kaklingen sin. Det synes meg noe underlige valgprosedyrer den gangen, men la gå. Vel, biskop ble han, han døde i 397 og han ble etterhvert Frankrikes nasjonalhelgen.
Det spises fremdeles gås denne dagen (Mortensgås), bl a i Skåne, hvis mine kilder er korrekte. Dagen har også noen værtegn, og det heter at, Dersom det regner denne dagen vil det regne de neste femti dagene (så gled dere vestlendinger!). Skinner derimot solen skal det bli en hard og kald vinter.
Vi andre dødelige får håpe på barmhjertige meteorologer og en gylden middelvei værmessig.
…kom jeg over en kronikk av en person jeg respekterer høyt. Han er professor i sosialmedisin, forfatter og kreftpasient. Han seier at vi selvsagt skal bekytte oss i livsprosjektet, men med måte. Vi må tåle passe doser usikkerhet og uhygge for å finne sjelefred. Her er så deler av livsresepten til Per Fugelli slik han skriver den i Dagbladet Dagbladet
“Gi litt mer faen og få et bedre liv. Vi må godta vår smerte, forandre det vi kan– og le av resten. Neste gang Sjefen skal ha en rapport om produksjon og effektivitet, send en e-post hvor det står.: Det som skjer, det skjer. Jeg kan ikke si deg mer. Til Birkebeinerne.: Hva faen løper dere fra?”
Dette var bare noen få setninger av kronikken. Det hele finnes i dagen Dagblad og er absolutt lesverdig. Ha en fin kveld…
…mot for korte beltereimer. Eg tenkjer sjølvsagt på resultata av perioden med etargilde som møter dei fleste av oss no i vekene framover. Eg googla fram eit bilete i går som inspirerte meg til å skriva nokre ord om juleflesket som forsvann frå grisen og hamna rindt midjene våre. Google
Pass på?
Det lakkar og lir med tida og snart er me midt i julestria. Pinnekjøt, ribbe og feite saker. Ja, og så alskens julekaker. Nei, eg gløymde ikkje ølet og akevitten, det hjelper visst også på apetitten.
Brått møtte kallen dagen, den grå, han grudde seg oppå vekta å stå. Ho kom ikkje med utanomsnakk. Sa berre.: «Ein om gongen, takk». Slukøyra forlet han vektpidestallen. Det vart resultatet av jula for kallen.
Han skjønte kor det bar, alt for fort. Finskjorta sprikte og beltet for kort. Ein tur til lekjaren som sjekka skrotten, godt at han ikkje høyrde lekjarlåtten. Lekjaren sa.:»Lengda di er grei, men du er 40 cm for brei!»
Traurig rusla han heim. Kva møtte der. Jau, herleg middagseim. Han tenkte.: «Jaggu skal eg stå imot, no er det slutt på mitt vinterblot!» Men trur de at han fekk det til ? Hugs,det er påske og lammesteik i april. 05.11.2015.M-m.
Da vi tidligere i høst feiret gullbryllup fikk vi tur til Fredrikstad og Vamp-konsert i gave fra familien, og den måtte selvsagt benyttes…Derfor støttet vi Kjos med en tur til Gardermoen. Turen gikk unna, men det kan vi ikke si om gangdistansene på Gardermoen. Får synge med Juster.: “Vi gikk og vi gikk…” Tenkte vi hadde kommet til en moderne flyplass med rullende gangstier, men nei – her måtte apostlene gjøre jobben. Ellers er Gardermoen en flyplass vi skygger unna så godt vi kan, nettopp pga dårlige faciliteter. Nok suring nå! Forsidebilde på programmet. …Men Wamp var en opplevelse med en helt ny turnekonsert og med en herlig blanding av gamle og nye låter med skikkelig “trøkk”. Konsertsalen “Den blå grotte” var en flott arena for konserten som varte 1,5 time, og selvsagt fikk vi gruppens store hits som dessert. Men de nære omgivelsene bydde også på overraskelser. Et rådyr besøkte hagen til bror og svigerinne, og jeg fikk såvidt tatt et bilde av dyret før det stakk av. En som stadig var ute og passet på var Milla, husets katt, hun har en hel skog på baksiden av eiendommen å boltre seg i, og det gjør hun – hver natt…Dagen bli tilbragt i godstolen. En tur ut til Foten, et flott frilufts og badeområde i Fredrikstad. Brutter’n ser ikke ut til å være klar for spranget i dag. Stedet egner ser også for turer i variert tempo. Måtte ha med et bilde av “pikene på broen” Fra den samme broen ser vi en smal kanal som antakelig kan forseres på flo sjø i kano. Idyllisk i alle fall. Litt høstfarger tok vi også med på turen. Hvilken plante dette er lurer jeg på. Kan dere hjelpe? Planten, eller treet på litt avstand. Fruene kikker ut over hyttebebyggelsen og lurer kanskje på hva herlighetene koster. Sikkert ikke billig…
Nye lodder og nye sjanser, sa man en gang. Jeg vrir det til nye måneder og nye sjanser for friske kommentarer. Oktober var ikke et unntak i så måte, og jeg festet meg til flere finurlige episoder. Bl a ble det skrevet om MDG’s diskrete bruk av SUV-biler, jaja – seier jeg!. Men Oslo skal visst bli bilfritt – i alle fall “Ring 1”. I Bergen ble feiret ID i Grieghallen og kvinnene fikk være med på festen, men måtte benytte sideinngangen! Ja, og så kom det tanker om å øke billettprisene på bussen i rushtiden mens ståplasser skulle bli billigere. Google
Oktober 2015.
No lyt eg nemna dei grøne sitt «hykkel». Deira sak er å berga vår verd. Dei meiner me bør bruka fot og sykkel i det meste av vår jordiske ferd. Men sjølv køyrer toppane deira SUV på vegen mot jorda sitt ureiningsjuv.
Oslo skal verta ein bilfri oase; eit miljøfyrtårn, må me tru. Vert det ein politisk kamikaze eller miljørørsla sitt store clou. Eg vil ynskja dei lukke til med eit bysentrum utan bil.
Stakkars oss som kjøpte dieselbil, dei raudgrøne lurde oss rett og slett. Me ville syna ein miljøvenleg profil, men no gjer politikken full retrett. No er dieselen verstingen i klassen, og då skal han forast, avgiftskassen.
Så er Forsvaret ute og køyre. Der manglar mest to hundre milliarder. Dei roper, men vil politikarane høyre eller vert våpna våre lanser og hellebarder? Me lever i ei utrygg og uroleg verd og lyt vera vakne og kvessa våre sverd.
Dei vise har visstnok no funne ut, bussprisen lyt aukast den travlaste tida. Då har dei nok heist den raudaste klut, for det er arbeidsfolket som lyt lida. Men fattigmannstrøysta vert visst som så; På bussen skal det verta billegare å stå.
Så fekk AP kamel på meyen, dei kjempa for bybane i fjell. Etter årelang krangel i hansabyen kjem visst bana over Bryggja likevel. Bymaktstingingane gjorde avgjerda lett. Bane over Bryggja i byte for taburett.
Så kom det endeleg for ein dag, kjøt som tobakk er dødeleg gift. Kjøt vert fy-mat i lystige lag, om du vil følgja vitskapens skrift. Vil du i framtida meska deg som fiffen, lyt du i tobakkskåpet etter biffen.
Våre nye landsmenn feirer ID, og Grieghallen skal festen føra. Sjølvsagt ikkje utan strid for kvinnene må inn sidedøra. Og Noreg let festen koma i gang med diskriminering i Allahs namn, 31.10.2015.M-m.
…og forsvaret er redd for at de må gjenbruke lanser og hellebarder om ikke forsvarsbudsjettet økes vesentlig.
Nye lodder og nye sjanser, sa man en gang. Jeg vrir det til nye måneder og nye sjanser for friske kommentarer. Oktober var ikke et unntak i så måte, og jeg festet meg til flere finurlige episoder. Bl a ble det skrevet om MDG’s diskrete bruk av SUV-biler, jaja – seier jeg!. Men Oslo skal visst bli bilfritt – i alle fall “Ring 1”. I Bergen ble feiret ID i Grieghallen og kvinnene fikk være med på festen, men måtte benytte sideinngangen! Ja, og så kom det tanker om å øke billettprisene på bussen i rushtiden mens ståplasser skulle bli billigere. Google
Oktober 2015.
No lyt eg nemna dei grøne sitt «hykkel». Deira sak er å berga vår verd. Dei meiner me bør bruka fot og sykkel i det meste av vår jordiske ferd. Men sjølv køyrer toppane deira SUV på vegen mot jorda sitt ureiningsjuv.
Oslo skal verta ein bilfri oase; eit miljøfyrtårn, må me tru. Vert det ein politisk kamikaze eller miljørørsla sitt store clou. Eg vil ynskja dei lukke til med eit bysentrum utan bil.
Stakkars oss som kjøpte dieselbil, dei raudgrøne lurde oss rett og slett. Me ville syna ein miljøvenleg profil, men no gjer politikken full retrett. No er dieselen verstingen i klassen, og då skal han forast, avgiftskassen.
Så er Forsvaret ute og køyre. Der manglar mest to hundre milliarder. Dei roper, men vil politikarane høyre eller vert våpna våre lanser og hellebarder? Me lever i ei utrygg og uroleg verd og lyt vera vakne og kvessa våre sverd.
Dei vise har visstnok no funne ut, bussprisen lyt aukast den travlaste tida. Då har dei nok heist den raudaste klut, for det er arbeidsfolket som lyt lida. Men fattigmannstrøysta vert visst som så; På bussen skal det verta billegare å stå.
Så fekk AP kamel på meyen, dei kjempa for bybane i fjell. Etter årelang krangel i hansabyen kjem visst bana over Bryggja likevel. Bymaktstingingane gjorde avgjerda lett. Bane over Bryggja i byte for taburett.
Så kom det endeleg for ein dag, kjøt som tobakk er dødeleg gift. Kjøt vert fy-mat i lystige lag, om du vil følgja vitskapens skrift. Vil du i framtida meska deg som fiffen, lyt du i tobakkskåpet etter biffen.
Våre nye landsmenn feirer ID, og Grieghallen skal festen føra. Sjølvsagt ikkje utan strid for kvinnene må inn sidedøra. Og Noreg let festen koma i gang med diskriminering i Allahs namn, 31.10.2015.M-m.
…og forsvaret er redd for at de må gjenbruke lanser og hellebarder om ikke forsvarsbudsjettet økes vesentlig.
