Jaja, så var sommeren over for denne gangen og det bar hjemover til steinrøysa igjen? For så vidt greitt nok det, men det skorter på tålmodighet, lesevilje og sudokuoppgaver på en fem-timers flytur. Maten på flyet var denne gangen helt godkjent. Bare det hadde vært mulig å få den i seg. Hvorfor skal jeg på hver flytur bli sittende bak den passasjeren som på død og liv må legge setet sitt i sovestilling så snart hen kommer om bord?For en lettere korpulent type som gubben blir matinntak da et turnteknisk c-moment. Men OBS, et godt råd er da å sette knærene i ryggen på setet foran ? det bruker å hjelpe!
Vel, fra noen og tyve varmegrader til fire ? fem minusgrader på fem timer merkes på en gammel skrott, men det hjelper da å rømme inn i en oppvarmet bil på Flesland. En viss akklimatisering fikk en da i tax-free-butikken, som forresten ikke føles så tax-free lenger, etter at prisene nå synes å være justert opp til akkurat ved gubbens tålegrense.
Jaja, hjem kom vi da takket være snilt barnebarn som spanderte fredagskvelden på å kjøre oss hjem til vårt lune rede hvor det var varmt og godt. Gud velsigne den varmepumpa. Så ble kofferten pakket ut og shortsen klargjort for neste tur til varmen, samtidig som stil-longsen ble hentet ut fra kleskapet og montert på en hutrende gubbeskrott. Så gjenstår bare å få isbrodder på skoene og pingse seg ut på glattisen. Mens vi for noen dager siden var ved disse strender, …såg stranda vi frekventere i dag slik ut. Forøvrig var været strålende, men kontrasten til livet på bildet over er slående. Får ta med meg litt mer av dagens tur mens jeg er i gang… Noen har det tydeligvis med å gå av seg skoa når de er på tur. …Hvorfor skal man på død og liv forlate en sko når man er på tur ? OBS. Hurtigruta passerer i bakgrunnen. Det var vel egentlig kjekkere å se hurtigruta nærme seg enn å telle forlatte sko på turen. Selv om sola skinte og det var relativt vindstille føltes det i dag helt greitt å ha byttet ut shortsen med en stillongs….
Etter en rolig dag på bloggfronten i går får vi ta et lite resyme nå. Været er akkurat slik vi vil ha det i syden, solskinn og 23 – 26 grader om dagen, kjølig om natta, og slik bør det også være. Ettersom ingen av oss to er utpregede standmennesker liker vi å farte litt rundt og se oss om. En gild doning å se på, men konservative gubber liker best hesten som står på stallen hjemme…For all del, Opelen fungerte fint den. Mang slag skulpturer ser man stadig vekk på veiene og i gatekryss her. Denne fant vi utenfor et såkalt Alohe Vera museum, som viste seg å være et utsalgssted for diverse A V produkter, men det var OK det for da fikk Euroene våre bein å gå på. Onsdagen er markedsdag på Marina Rubicon, og da ble gubben, ikke helt uvillig, lurt ut i det ukjente. Shortsen er på plass som man kan se. Utvalget av rariteter man ikke trenger er stort og variert. Om dette er forsinkede julekuler eller påskepynt vites ikke. Her prøves en heldekkende solhatt. Det ble en stilig, etter fruens utsagn genser, på et senere tidspunkt…Genser er vel å ta litt i, jeg ville heller kalle plagget en snurpenotliknende sak, men den var ok – det skal hun ha. Joda, her var livlig aktivitet langs salgsbodene. Selger og kjøper ser ut til å bli enige her. Dette fanget gubbens øyne mer enn salgsbodene. Alt har en ende, og det har heldigvis også markedsvandringen. Nå går det raka vegen til forfriskninger. Denne var både fortjent, og den smakte… …sammen med den obligatoriske omeletten som vi alltid avslutter markedesdagen her på Marina Rubicon med…
Dessverre, eller kanskje heldigvis, gikk shortsbildet i svart, så det ble det ingenting av. Dagen derimot har ikke vært i svart, selv om noen lette skyer av og til dempet solen, men kanskje var det en fordel for nordisk vinterhud.
Det ble en tur på strandpromenaden, denne gangen i retning flyplassen som ligger to – tre km unna våre residenser. Her er mye flyaktivitet i helgene, men etter kl 23.00 er det stille så flystøy er ikke plagsomt. Noen starter på en lang hjemtur, mens.. …går inn for landling og har forhåpentligvis solfylte dager foran seg. Gubben landet ved en kaffekopp på Sirocco.
…noen betraktninger. En ørliten bit av strandpromenaden. Tårnet er bygget av lavastein, og her klatret gubben opp. Bra utsikt oppe fra tårnet. Denne strandpromenaden er over en mil lang. Det fargerike rekkverket dere ser er “Kjærlighetslåser”. Litt rart det for det er jo mest gamlinger som frekventerer promenaden, og de fleste har problemer med å komme opp i tårnet. …Som dere ser, her er sterke meldinger, håper det ikke bare var en liten ferierkjærlighetsinflammasjon. Etter disse sterke meldingene måtte gubben ta en pust i bakken. Uten mat og drikke….I kveld ble det kinamat, og en varm suppe var god etter en varm dag på en litt kjølig kveld. …Grilldampet and og kalvekjøtt ble måltidets høydepunkt.
…en ukes tur til Lanzarote – litt lang flytur, men hva gjør man ikke for en forventet uke i solen. Ja, og så er det pensjonistens privilegium å kunne reise når tilbudene dukker opp… Det er nesten et rituale, men den første kvelden her nede besøker vi alltid favorittrestauranten Sirocco, og menyen er grillet sjøtunge med en god kopp cortado etterpå. Gubben er på plass og… …straks er sjøtunga på bordet. Jeg kan bekrefte at dette smakte. Måtte også få med et bevis på at en er i varmere strøk…
Månaden vart for spanande, med ulvejakt, skattejakt, ny president i USA, eksotiske boklanseringar og mykje meir. Di meir pensjonisten las aviser, kikka på TV og lytta til radio, di meir kom inspirasjonen til å kommentera nokre av hendingane. Om eit av versa vart i drygaste lager får gubben stå for det som kom på trykk.
Politikarane er no på ulvejakt. Senterpartiet vil minska bestanden medan regjeringa vil stogga slakt, så no renn visst jakta ut i sanden. Hjå bygdefolk tek sinnet til å brusa, med ulven luskande rundt husa.
Eit artig aukenavn stortinget har; Løvehola på folkemunne. Med eit navneskifte er eg no klar, Ulvehiet er det nyutspunne. Så lyt løve med ulv remplasserast, og stortingsplassen lyt oppdaterast.
På tiltalebenken sit ein kjend politi, hasj og korrupsjon er tema. Har han tuska til seg pengar på si?, eller fylgde han instruks og skjema. Er politimannen skurk eller helt, det får me veta når domen er felt.
Han Jonas har no bestemt å gå mot eige partiprogram. Å tvinga kommunar vart for betent, då vart det betre å skifta ham. Slik går det når SP trugar AP?s stemmer, då skifter ein skoa når dei klemmer.
Dei har gnåla om skatt i åtte år; lette for dei rike, dei fattige blør. Når det no mot valkamp går skal skattane oppatt som før. Etter fordøming av andres skattekutt, vert skatteauke snart eit absolutt.
Ja, så absolutt at ein ting vert gløymt; at lette i skatt på eigneluter ikkje berre i bankboka vert gøymt, men kan løysa bedrifters økonomiske suter. Nye arbeidsplassar kan skapast. Med skatteauke kan dei like gjerne tapast.
Verda har fått ein ny president, Trump, om det har gått hus forbi. Beskjeden er han ikkje plent så verda er i spaning for ei ny tid. Ein storkjefta og respektlaus rabulist flytta inn i det kvite huset til sist.
Det starta med, «Sjarmen med tarmen», så kom, «Gleden ved skjeden». Tabuemner som kom inn i varmen, skapte visst ikkje den store «vreden». Då blir det kanskje å tøye strikken med boktittelen, «Gymnastikken med p***en». 31.01.2017.M-m.
I går, ved morrakaffien, møtte jeg disse tankene i avisa… “Vær forberedt på det verste, da blir du ikke skuffet”. Det var enkelt tenkte jeg, for som regel går det jo bra – og du får da som oftest noe å glede deg over.
Kan man da si at pessimisten får mer å glede seg over enn optimisten, i og med at pessimisten stadig vekk måter gledelige overraskelser mens optimisten ofte må svelge sine nederlag? Jeg lurer…
Ettersom vi i dag såg antydninger til solen i sør, dog innhyllet i tåkeskyer ble gubben inspirert til å ta en bytur. Som man ser så lover morgensolen godt for byturen. Og – det må sies, været holdt godt hele formiddagen. Ettersom bussen stopper like ved vårt nye hjem var det enkelt og billig å ta den inn til byen. Noen bilder fra byturen kan jeg jo også presentere. Først den gamle ærverdige telegrafbygningen midt i byen. Her står Edvard Grieg og passer på. Om han har vært god nok i vaktmesterjobben er usikkert da bygningen nå er omgjort til kjøpesenter, så vidt jeg vet. Musikkpaviljongen må også nevnes. Den brukes ikke mye i dag, men er et dekorativt innslag i sentrumsbildet. TV-masten på Ulriken rager i bakgrunnen. Ole Bull står og spiller like ved, godt akkompagnert av nøkken på sin vannharpe. Gubben står og venter ved Den Blå Steinen, et sentralt møtepunkt i byen. I bakgrunnen Hotell Norge som undergår en toårig oppussing. Vi måtte besøke Amanda som selger bunader fra alle kanter av landet. Snart storsesong i den bransjen nå… Fra fisketorget fikk jeg med tre severdigheter. Kjøttbasaren er en spesiell arkitektonisk sak hvor det i dag finnes restauranrdrift og litt butikkvirksomhet. Så ser vi Fløybanens nedre stasjon, og det hvite tårnet oppe på høyden er gamle Skansen brannstasjon. Måtte også få med en annen av byens stoltheter, Statsraad Lemkuhl. Det hviler vel ut etter sommerens ulike tokt. Yatzy har bidratt med sin gatekunst. Bra dette! Etter denne rundturen måtte gubben innom Matbørsen og ha sin obligatoriske “Eksotiske suppe”. Den smakte, som vanlig, godt. Som man ser ble det vann til suppa. Gubben glemte selvsagt at han ikke kjørte bil. Jaja, en bra tur ble det under en bleik vintersol.
