I dag ble julegrana i Bergen tent og gubben hadde smått tenkt seg å overvære den seansen sammen med barn og barnebarn. Men dere vet at når vi har både Vårherre og Fylkesmann (Sponheim) mot oss måtte det bli regnfullt og surt så byturen ble heller kort.
Men noen aktiviteter var der så det ble tatt noen bilder.
Regatta for miniseilere nede i Vågen.
Bra fart på båtene, men det kan dere ikke se.
Nattklubben ligger ikke under vann, men vannet var høyt i dag.
Gråværsbilde opp mot Kjøttbasaren.
Så er det jul på Torgalmenningen til tross for regnværet.
Ha en rolig og regnfattig kveld.
Avslutning…
Det er på tide å avslutte Lanzaroteturen, men jeg vil først gi dere litt av blomsterprakten der nede 15. november,
Men først……
En Manrique-hummer i en rundkjøring nord på øya.
Her låg ørkendrosjene og ventet på tur. Vi ble ikke kunde denne gangen.
Så over ti blomstene.
Dette får være de siste bildene fra turen, men som dere vil se satte vi spor etter oss.
Ha en fin kveld.
Matvrak eller?????
Hva fenger i sydlandske byer.
Jo, store og prangende menyer.
Men, magen mettes fort før øyet.
Ikke alt kan vi fordøye.
Men litt mat må fanten ha,
og start med vin kan passe bra.
Til lunch skal inntas noe lett,
så hvorfor ikke omelett ?
Til middag en eksotisk rett,
kinamiddag rett og slett.
Maten her var bedre enn bildet.
Dette ble et etegilde.
Kylling får man over alt,
også noe vi har valgt.
Til ettermat i tropisk bris,
Er svaret ofte is.
Vi prøver den lokale fisken.
Den låg så delikat på disken.
Men dette var en beinfull sak.
Dorado faller mer i smak.
Japansk meny må også prøves.
Denne smak må og innøves.
Men oppgaven ble ganske lett,
en herlig rett på vår asjett.
Paella er er “must”
på sydenturen hver høst.
Sangria må vi også ha,
og middagen blir kjempebra.
Det var litt av vår mat på turen.
Ikke akkurat slankekuren.
Men vi inntar det som frister,
som matfornøyde sydenturister.
23.11.2011.M-m.
Cesar Manrique…
Cesar Manrique (1919 – 1992) var en multikunstner fra Lanzarote som også hadde spesiell interresse for, og innflytelse på utvikling av byggekulturen på øya. Til ex fins det bare ett høyhus der, ellers er bygningshøyden stort sett begrenset til 4 etg og de aller fleste hus og hoteller er hvite eller sandfarvede.
En spesiell sak er at fargene på inngangsdørene og har gjennomført sin spesielle fargesymbolikk. Grønne dører på huset angir at beboeren har tilknytning til jordbruk, blå dører knyttes til hav og fiskeri og brune dører til håndverk.
Noe av de spesielle av Manriques kunst på øya er alle hans vindskulpturer. Denne ligger utenfor hans meget spesielle hjem som nå har blitt museum.
Dette er bygget dels nede i jorden i fem lavabobler. Dette bør dere besøke om dere kommer til Lanzarote.
Først fra inngangspartiet. Her er mye rart å se.
Denne sto også utenfor inngangspartet.
Så er vi nede i en av “boblene”. Her er det et lite badebasseng, skulpturer og et lite dansegolv.
Mellom “rommene” var det små ganger, alt hvitmalt og vakkert.
Dette er et litt dårlig bilde fra et oppholdsrom.
Et eksempel på kunsten i boligen.
Tilslutt et lite utsiktsbilde ned mot “Hagen” og nedover mot kysten. Her ser vi at Manrique har lagd noen eksempler på
Murene som skjermer drueplantene på øya.
Vel, dette ble en kort reise i Manriques verden
Natur og naturkrefter på Lanzarote…
I dag vil jeg presentere noen bilder fra den spesielle naturen på og rundt Lanzarote samt la dere få en liten utfordring.
Først noen bilder fra sjøsiden.
Så noen bilder fra nordøstsiden av øya.
Sjøen gir også grunnlag for utvinning av forskjellige produkter. Hva er dette?
Så over til landjorda. Her har Manrique bygd en del av huset sitt rundt den størknede lavasterømmen fra produsenten dere ser i bakgrunnen.
Til slutt to bilder av det vi kan kalle noe av øyas jordbruksproduksjon. Hva tror dere blir dyrket her?
Et oversiktsbilde av samme “jordbruksområde”.
Vel dette var dagens lille fotobidrag fra Lanzarote. Ha en fin dag.
Morgenstemning…
Morgenstemning over Bergen 20.11.2011. kl 08.15.
Ymse statuer og landemerker…
Cesar Manrique (1919 – 1992) var vel en av de sentrale skaperne av det Lanzarote vi kjenner i dag. Han kan vel betegnes som en multikunstner. Startet opp som malekunstner og utviklet seg etterhvert til til å bli en multikunstner som har utsmykket de fleste sentrale deler av øya, og mange “statuer” og landemerker er senere utformet i hans ånd.
De følgende bilder viser endel av “landemerkene”.
Her er en figur som ligger på Matagorda og som roterer sakte i vinden. Som dere kan se er badeflagget gult. Altså OK å bade i dag. En dag da det var maxvær hadde strendene rødt flagg, og da er det absolutt frarådt å bade. Vi skjønte ikke hva som var årsaken, men fant ut at kysten hadde besøk av Portugisiske krigsskip (en meget giftig manetsort).
Her står det en litt ubestemmelig sak på strandpromenaden. På toppen ser det ut til å være en fiskespor. Han som står og lurer på hva det kan være er en homo sapiens som ser ut til å ha proppet i seg litt for mye middag.
Denne finnes også på vår strandpromenade.
Slike utsiktstårn kan man se med jevne mellomrom langs hele strandpromenaden. Oppe i disse har man god utsikt over hav og strand.
Lavastein er nok et takknemlig materiale når man skal hogge til utsmykninger langs promenade. Gubben tar en pust i bakken.
Så over til Manriques verden. Her er en skulptur som ligger rett utenfor hans meget spesielle hjem som jeg vil komme tilbake til med et eget innlegg.
Her er også et av kunstnerens verker. Ofte er de plassert i. eller i forbindelse med rundkjøringer.
Dette er plassert litt nord på øya. Stilig, ikke sant!
Jeg måtte ta med dette bildet fra båthavna i Calero. Her såg det ganske eksklusivt ut. Her var ingen “billige” båter å se. Se bare på de blankpussede messingpollertene.
Vel, dette var dagens vandring blant noen få av øyas utsmykninger.
Ha en fin kveld.
Pingviner…
Noen bilder fra gårsdagens bytur.
Først en spasertur ned til hurtigbåten som bringer oss til Bergen på 15 min.
Her ligger småbåtflåten og venter på neste sommersesong.
Det var Akvariet som ble vårt mål med turen i dag.
Og her var det pingvinene som først fanget vår oppmerksomhet. Denne karen likte å vise seg fram.
Men fant vel ut at en svømmetur var bedre enn å bli beskuet.
Det er vel strengt tatt ikke rugetid nå, men når steinreiret ligger der og lokker – så – hvorfor ikke.
“Gubben” passer på og pusser fjørdrakta i ventetiden.
Senere kan det kanskje bli flere bilder fra det flotte akvariet på Nordnes. Ha en fin dag.
Tellevik kystfort…
På veien hjem fra vår tur til Modalen i går stoppet vi ved Tellevik kystfort. Det ligger på bysiden av Nordhordalandsbrua.
Her ser det ut for at det ligger en gammel en-manns ubåt.
Fortet ligger, som man ser, tett ved brua.
Her er det på stell med skytevåpenet.
Tysk tidsfordriv. Visste du at det er kortere vei til Normandie enn til Kirkenes.
Her er noen eksemplar av de berømte hitlertennene.
Uten mat og drikke…. Et nedlagt feltkjøkken!!
Gubben tar en pust i bakken etter å ha inspisert luftvernkanonen.
Tysk grundighet.: Vennligst dater når du etterfyller ferskvann.
Ikke alltid så idyllisk på dette fortet.
Ha en god dag.
Søndagsopplevelse…
Ettersom asfalten i dag var tørr for første gang i høst, tror jeg, valgte vi å ta en biltur innover Osterfjorden. Målet var Modalen en liten – men svært så velstående kraftkommune. Den ligger ca 1,5 times bilkjøring fra Bergen.
Bilde fra Google.
Kommunen har ca 350 innbyggere og her er alle fasiliteter en skulle ønske. Helsetjenester, eldreomsorg, aktivitetshus med svømmehall, bowlingbane og idrettsanlegg. I det hele tatt det man kan ønske seg av tilbud ute på landsbygda.
Her er også en fin restaurant som er drevet av et islandsk ektepar som tilflyttet for et par år siden. De har og et galleri eller en butikk for salg av islandske håndtverksprodukter.
Vi kjørte over Nordhordalandsbrua som er en flytebro på 1600 meter.
Her ser vi fjorden innover mo Modalen. Speilbildet av fjellene i den blanke fjorden var et vakkert skue.
Like vakkert utover fjorden.
Her renner noe av rikdommen ned mot havet, men noen naturopplevelser må vi ta oss råd til å beholde.
Et annet av de mange fossefallene i Modalen.
På veien hjem besøkte vi Tellevik kystfort som ligger rett ved Nordhordalandsbrua, på sørsiden av den. Det besøket kommer jeg tilbake til i morgen. Turen var en opplevelse som kan anbefales andre når de måtte befinne seg på disse kanter.
God søndag.