Innvandring til besvær. Det har svenskene siste uka gjennomgått. Det er nemlig Luciadagen i dag med lucekatter og opptog rundt omkring.
Årets Lucia på de ymse skolene har tradisjonelt vært ei lys og fager “nordisk” jente med flott smil og lyskrans i håret.
Google
Men hva fant en svensk skole på? Jo, den tok konsekvensen av at landet hadde fått nye innbyggere og nye kulører og valgte en farget flott pike til å være årets Lucia.
Google
Men da startet “hylekoret”, for å bruke vår innvandringsministers terminologi. Vi kan da ikke velge en innvandrer med annen hudfarge til å være årets Lucia, var det unisone koret fra mange. Diskusjonen har florert, og hva resultatet ble vet jeg ikke, men jeg håper inderlig den flotte luciajenten fikk beholde sitt verv.
Hvis vi skal mene noe med innvandring, og ikke la begrepet integrering bare bli en floskel må vi akseptere og applaudere at våre nye landsmenn får delta på alle områder i samfunnet.
Men jeg undres på om ikke innvandrere som har oppholdstillatelse og hvor de fleste har blitt norske statsborgere ofte opplever dette “luciasyndromet” eller diskrimineringen som vi også kan kalle det.
Hva med arbeidssøkende utlendinger, spesielt de med arabiskklingende navn. Hvor havner de i arbeidssøkerkøen? Jo, som oftest nederst i søknadsbunken.
Og hvor ofte kan man ikke lese om hussøkende fra den tredje verden som møter meldingen utleid eller solgt hus når utleier/selger har registrert utseendet.
Her fins nok mange flere eksempel.
Jeg vil mene at når vi har tatt imot innvandrerne må de også få sjansen til å bli integrert som fullverdige deltakere i vårt samfunn, og da må vi venne oss til å tåle å se en farget Lucia, eller et arabisk navn blant kollegene våre…
heilt enige med deg,jeg hadde alldrig reagert om jeg såg en farget luciajente,for meg er barn ,barn uansett farge på huden
Den originale Lucia, som kom fra Sicilia, hadde nok mer til felles med den mørkhudede jenta enn våre platinablondiner. Her burde vi (og svenskene) ønske jenta velkommen blant oss. Når det kommer til kulturkollisjon så er det vel nok av saker å rydde opp i. For øvrig synes jeg det er positive tegn å se. Mine barnebarn går i klasser med ca 50 % elever fra den tredje verden, og det ser ut til å gå veldig bra. Men når det gjelder yrkesvalg så har nok mange innvandrere for store forhåpninger. De fleste tar sikte på å bli leger eller advokater, og der ligger det nok an til store skuffelser blant både barn og foreldre. Den som lever får se. Bare det ikke går som i Amerika, som ofte blir trukket fram som eksempel. Det gikk ille med indianerne. I Norge er det vi som er indianere.
Pedro: Ja, her er absolutt positive ting som skjer her med integrasjon av nye landsmenn. Jeg tror at en nøkkel kan være at vi ikke tar inn flere enn systemene våre kan absorbere. Jeg tror at kvaliteten på integrasjonstiltakene er omvendt proporsjonal med det antall som skal integreres. Det fins mange eksempler på at riktig og målrettet tilpasningsstøtte virker godt.
Ellers er jeg ikke sikker på om det er oss som blir indianerne, men-men, kanskje vi må finne fjærprakten fram fra skuffa.
Ha enstjerneklar kveld i tigerstaden.
fruensvilje: Så rett, men det fins nok holdninger som ligger og ulmer og som kommer fra når kulturforskjellene utfordres slik det nå hendte i Sverige. Vi ville nok opplevd liknende reaksjoner her til lands også.
Ha en fin kveld.