Google
I løpet av den siste uken registrerer jeg at vi nå ser ut til å ha fått ett nyord i ordboka vår. Ordet er «læringspunkt» dukket opp i forbindelse med etterforskningen av etterforskningen av en tragisk hendelse her i distriktet for et par år siden hvor en liten jente ble funnet død i sitt hjem, og hvor politiet raskt konkluderte med at det var et selvdrap.
Vi som kunne lese om saken i pressen undret oss over konklusjonen, og så vel bistandadvokat som andre kompetente ressurser stilte spørsmålstegn ved den.
Saken ble heldigvis åpnet igjen samtidig som politiets håndtering ble etterforsket.
Granskingsrapporten ble offentliggjort i forrige uke og konkluderte med at politiarbeidet som var utført sto under enhver kritikk.
Her ble påpekt mangler ved etterforskning, ved system, struktur og ikke minst ved ledelse ? altså stryk i alle ledd av prosessen.
Politimesteren kommer heldigvis med en uforbeholden unnskyldning til jentas mor samtidig som han kommenterer noen av de mange ankepunktene rapporten avdekker. Det er da jeg registrerer nyordet «læringspunkt».
Altså, alle de drepende kritiske punktene i rapporten har blitt til læringspunkter. Så sant, men var ikke dette punkter som skulle vært innlært lenge før denne saken dukket opp, og er det holdbart å bruke folk som mangler såpass mye kompetanse i jobben de er satt til å utføre. Jeg bare spør.
Og ikke minst, er ikke nyordet med på å ufarliggjøre og nedtone alvoret i politiets håndtering av saken til noe bagatellmessig ? et læringspunkt.
Et apropos, det er ikke første gangen politiet sliter med troverdigheten i arbeidet sitt. Det er bare å minne om Trine-saken?
Tilslutt vil jeg opplyse om at etter at saken er gjenopptatt og at en person varetektsfengslet og siktet for ugjerningen.
Bra skrevet 🙂
Gå gjerne inn på bloggen/Facebook siden trykk liker/del vis du er i mot mobbing.
Takk
the future life: Selvsagt er jeg mot mobbing. Det skulle bare mangle…Ha en fin dag…
I de fleste stillinger blir man vurdert og målt for å se om man greier jobben. I politiet viser en til statistikk over prosentvis løste saker. Når en sak er “løst” gir det en pen statistikk, og man får stjerner i boka (og av og til på skulderklaffene). Som menig mann blir jeg sittende og lure på om noen har avansert utover sitt kompetansenivå (for å si det pent). .
Pedro: Jeg skremmes over hvordan enkelte offentlige etater tilsynelatende lever i egne, uangripelige kultur og handlingsbobler godt skjermet fra ubehagelighetene utenfor boblen. Heldigvis hender det at det slås sprekker i boblen som det ser ut for at det er gjort nå her i Bergen.
Imidlertid er saken om høyspentmastene oppe i Sogn og Fjordane igjen et grelt eksempel på kameraderi og “kompiskjøring”. Her lages til og med lovregler under rettsprosessen som skal rettferdiggjøre naturovergrepene.
Ha en boblefri dag…
det er mange yrker jeg synes det er stor mangel på kunskap,både politiarbeid og lærerjobber har mye å lære når det kommer til stykke.Selvsagt burde læringspunktet være godt innarbeidd før dei fikk jobb,håper bare att noen lærer av slike tragiske hendelser
fruensvilje: Ja, det gjenstår å se. Jeg er redd for at “kulturen” er sterkere enn læringsviljen.
Ha en fin kveld.
Det er akkurat kulturen her som er mest nifs, syns eg. Eg veit ikkje korleis det funkar i politiet, men elles i samfunnet blir ofte “varslaren” sett på som hår i suppa og du må ikkje kome her og kome her og trur du veit betre osv. Ein kan misse motet av mindre.
Oldemorbloggen: Ein skal være modig om ein skal ta ei varslarrolle, eg trur at det heng saman med tidlegare tiders sladrehankrolle. Me får vona at verda går framover etterkvart slik at varsling om kritikkverdige tilhøve kan verta meir akseptert, og at varslaren kjem skadeslaus frå det.
Ha ein fin kveld – resten som er att av den…
Den saken om Monika er jo bare tragisk. Men heldigvis ble den tatt opp igjen.
Siv Svanem: Ja, så får vi håpe at de etterlatte kan få fred med seg selv, og med konklusjonen som kommer. Tragisk sak fra A til Å.