Så har det skjedd igjen. En toppsjef har blitt sparket fra sin kremjobb, men står allikevel igjen med toppgevinsten, nemlig 32,5 mill i avskjedsgave.
Denne gangen er det Klakegg i Sparebanken Vest som ble såpass uspiselig for sitt styre at han gikk på dagen, og jeg er sikker på at han lo hele veien fra banken.
Google
Her stirrer Klakegg lengselsfullt opp mot Sareptas krukke og ser millionene renne ned i bankkontoen hans.
En del av dette bildet er også at banken i fjor reduserte staben med 60 årsverk for å spare inn 30 mill årlig, så da har de i alle fall allerede finansiert sluttpakken til sjefen! Jaja, den enes død, den andres brød.
Jeg trodde faktisk at man nå etter alt snakket om de gyldne fallskjermer hadde moderert disse eventyrlige sluttvederlagene, men grådigheten fikk seire igjen.
Der har me same syn, det er verkeleg synd på Klakegg. Tenk å bli vraka og berre få stusselege 32,5 millionar kroner med seg. Det er skammeleg, dei burde i allefall ikkje vore så smålege at dei korta summen med eit komma. Burde gjeve han 33 mill, minst.
Oldemorbloggen: Ja, no ser eg at her er kome krav om å kasta styreformannen, og det er vel ikkje så rart ettersom han er sterkt ansvarleg for den famøse sluttpakken. Ellers har det vore slik at Sparebankane har vore meir til for “småspararane”, men det har dei visst gløymt no. Som småsparer og sparebankkunde føler jeg meg maktesløs over slikt sløseri. En annen sak er at jeg synes at lederlønninger på mellom 3 og 4 mill i året er helt hinsides.
Sparebanken er og min bank og eg kan ikkje få sagt kor einig eg er med deg i det du skriv her.