Rundtur…

Etter en nokså “død” bloggsommer får jeg etterhvert prøve å komme igang igjen litt etter litt.

Nå på sensommeren fikk vi anledning til å ta en rundtur med hurtigruta sammen med et vennepar. Det ble en opplevelsesrik tur – spesielt på natur, og jeg kommer tilbake til noen av opplevelsene etterhvert.

Her ser dere Trollhatten fra en noe uvant vinkel, her litt nordøstfra.

Men her skal da være et hull i dette fjellet ett eller annet sted…

Joda, det er det riktige fjellet. Det gjelder bare å finne den rette vinkelen for innsyn.

Så en liten vri på historien om Trollhatten og noen av de andre fjellformasjonene i denne regionen. Dette er i alle fall historien som er fortalt i hurtigrutas egen turistbrosjyre.

Torghatten.

Vågekallen sakna sårt ei kjerring,
stor skam for ein lofotværing.
Han vende augo ofte mot sør,
særleg mot suliskongens atteletne dør.

Kongen hadde sju døtre han vakta vel,
og likte lite Vågekallens sprel.
Men jentene kjende fridomshugen vakne,
dei sprang då til sjøen og bada nakne.

Då Vågekallen fekk dette freistande synet,
for han sørover fortare enn lynet.
På Tjøtta sto Lekamøya og baka,
og henne ville kallen heller ikkje forsaka.

Då vakna Hestmannen med eit brak,
og han gjekk straks rett på sak.
Sende ei storpil mot Vågekallen,
og såg for seg ein rival som fallen.

Men Brønnøykongen kasta opp sin hatt,
og pila gjennom hatten spratt.
Hatten med hol datt ned i havet,
og det vart slutten på kjerleikskavet.

For sola rann medan søstrene kvein,
og alle aktørane vart fort til stein.
Såleis ligg fjella der oppe i dag,
utfallet av Vågekallens kjærleiksjag.
23.08.2013.M-m.

4 kommentarer
    1. fruensvilje: Takk for hyggelig kommentar. Det kommer vel flere historier fra sommeren etter hvert. Torghatten har absolutt sin artige historie. Ha en fin kveld.

    2. Good to have you back where you belong (eller noe i den retning). I følge Lars Andreas Larsen (skuespilleren) skal hullet være være størst når du har staken rett mot hullet, men du har tydeligvis funnet det uten stake. Ser fram til flere observasjoner fra våre nordlige farvann. Diktet, som sammenfattet historien på en flott måte, var som vanlig prima vare.

    3. Pedro: Joda, det er da liv i gamle skrotter. Fin tur nordover, gløttet også ut til øya di. Såg ikke staken til Lars Andreas, men kapteinen fant hullet likevel.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg