Endelig…

I hagen ved sommerhuset vårt har vi i mange år hatt en peon. Den har hvert år, til fruens fortvilelse, kommet med kun en blomst. Men så i år etter mye godt stell og ditto formaninger  er resultatet som dere ser.

Seks vakre blomster og truselen om forflytning til de evige jaktmarker er kansellert.

Denne tåler også et par nærbilder.

Viktig å ha grønne fingree og tålmodighet når man planter i karrig vestlandsnatur.
Ha en fin sommerdag.

7 kommentarer
    1. Kjempefine!
      Jeg eier ikke grønne fingre, noe som er ganske trasig, siden begge mine bestemødre er kjempeflink med planter. Heldigvis har jeg to planter som overlever, nesten uansett hva jeg gjør med de 🙂

    2. I Oslo ble vi også velsignet med mange vakre peoner i år, og jeg støttet de opp med diverse remedier så de ikke skulle legge seg flate i regnværet. men det skulle jeg ikke gjort. De ble nemlig stående smekkfulle av vann og råtnet opp. Bedre lykke neste år.
      Du refererer til mannen i vedaskog, men hvordan gikk det med kråka?
      I dag våknet jeg til 10 grader, og da var jeg glad det var ved i skjulet.

    3. Pedro: Såvidt jeg husker ble den diiskert og omgjort til redskap og bekledninggjenstander. Klørne ble visst møkkagreip, bl a. Ha en tørrere kveld enn dag. Her lader vi opp til stormen som er meldt til mandag.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg