I dag kommer snøen nedover, oppover ,bortover, innover og utover. Det er faktisk full snøstorm og gubben fyrer som en gal for å holde varmen i kjerringa. Ovnsdyret har allerede fotært nesten en halv sekk med ved denne dagen og innetemperaturen har passert 20 grader med tvilsom margin. Jaja, kjerringa er fornøyd i alle fall.

Jeg har, i tillegg til å stormfyre, også gjennomgått søndagBT, og her fant jeg en interressant sak om fredprisutdelingene de siste årene, og her er overskriften.

Her er overskriften, og allerede her finner vi et oppsiktsvekkende forslasg, nemlig at Tyskland bør foreslås som kandidat til prisen. Det er professor em. Gunnar Skirbekk som foreslår dette. Han mener at Tyskland har gjennomført denasifisering, utvilket det tyske økonomiske vidunderet, skapt fred og forsoning med franskmenn, polakker og andre land i nærområdet, og de har dermed utgjort en betydelig fredsfaktor i et urolig Europa. Jeg kan ikke være uenig i det.

Ellers tar intervjuet med Skirbekk for seg mange sider ved fredsprisutdelingen de siste årene, og han mener at iht Nobels testamente skal fredprisen deles ut til de som har oppnådd fred , ikke til forventninger om fred. Fredsprisen til Obama er et godt eksempel på det siste og etter Skirbeks – også min mening en klar feilutdeling.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Han stiller seg også tvilende til at nobelkomiteen kun består av pensjonerte (avdankede) politikere, det gjør prisen til et politisk virkemiddel, noe den slett ikke skulle være. Han stiller også spm om komiteens kompetanse og er spesielt kritisk til Jaglands ledelse og håndtering av prisutdelingene de siste årene.

Et av momentene han løfter er komiteens tolking av kobling mellom menneskerettigheter og fredsarbeide, og han viser til eksempel på at å utøve sin menneskerett slett ikke behøver å gi fred. Her viser han til mennskeretten ytringsfrihet, hvor karrikaturtegningene har skapt alt annet enn fred.
Han mener at utdelingen til Liu Xiaobo heller ikke har gitt positive resulater.

Intervjuet med Skirbekk er tankevekkende og sikkert kontroversielt. Men jeg tror Norge bør tenke gjennom hvordan vi forvalter vårt privilegium med å dele ut en anerkjent og toneangivende pris. Går vi i riktig retning, og har prisutdelingene tiltenkt effekt ?
Det at svenskene nå skal gjennomgå våre disposisjoner med prisen bør i seg selv føre oss inn i en kritisk gjennomgang av våre disposisjoner.

Ha en fredelig søndag.