En av årets julegaver var denne boka “Mørkets Rike” som er en erfaringsbeskrivelse eller et stykke saksprosa om livet i Nord-Korea de siste 30 åra.
Boka er skrevet av Barbara Demick, en amerikansk journalist bosatt i Beijing, og boka kom ut i Norge i 2011. Den referer livet til 6 nordkoreanere, og beskriver deres opplevelse i landet, om kampen for å overleve, om den statlige manipuleringen og den etterhvert gryende oppvåkningen som førte til at de med livet som innsats forlot familie og rømte ut.
Beskrivelsen om hungerkatastrofen i 1990 – 95 hvor ca 2 mill mennesker døde gir et bilde av en vanstyrt og kontrollerende stat hvor folket i mange regioner lever som dyr – ja på et ennå lavere plan.
Da en av aktørene i boka unnslapp til Kina oppdaget hun at det var satt fram hvit ris til hunden i huset. Det var mat hun ikke hadde fått på flere år.
Det var også slik at staten måtte redusere krav til minimumshøyde for soldatene til under 1.60m da at ungdommen ble lavere pga underernæring.
Folk måtte selge unna møbler og klær for å skaffe mat til faamilien.
Boka gir også gode eksempler på den manipulerende og kontrollerende virksomheten folk ble utsatt for, også fra egen familie, og de umenneskelige straffene som fulgte. Det minte meg litt det vi hørte om den nasistiske angivervirksomheten under siste krig. Bare det at i Nord Korea virker det som denne virksomheten er ennå mer intens.
Ettersom de nå har fått en ny leder, Kim Jong Un, som ser ut til å følge i minst samme umenneskelige spor som sine forgjengere, ref hans “manifest” om bestraffelse av innbyggere som vil rømme landet og familiene deres, ser det ikke ut til at befolkningen i Nord Korea vil møte noen vår med det første.
Imidlertid er jeg overbevist om at endringene må komme innenfra, men det er ikke lett med den jernhånden som ligger over borgerne, og et maktskifte vil utvilsomt ha en høy menneskelig pris.
Jeg føler at boka gir et godt og realistisk bilde av levefoholdene til størstedelen av befolkningen. Selvsagt må en også formode at der fins befolkningsgrupper som har det brukbart, men et land der TV-apparatene er plombert på den statlige indoktrinerende TV-stasjonen er ikke et land jeg ville ha bodd i.
Ha en god dag i et fritt Norge.
Glad jeg bor i Norge!
En god beskrivelse av en helt sikkert innteresang bok.
Det høres ikke ut som at vi bor på samme klode og så gjør vi det alikavel.
Jeg er glad jeg bor i Norge og håper att det en dag kan bli bedre levekår for stakkarane i Nord Korea også
jegerfritilhva:Enig, men det er fortvilende at folk tvinges/manipuleres til å leve under slike forhold uten at noen kan hjelpe dem. Som sagt, en løsning må komme innenfra. Ha en god dag.
fruensvilje:En kan jo fristes til å tro at folk er naive når de finner seg i slik umenneskelig behandling, men slik boka beskriver de intrikate kontroll-mekanismene og de alvorlige konsekvensene det har å bryte reglene og underkastelsen, gjør folks væremåte forståelig likevel.
Skjønner det,samtidigt som det er vanskelig å skjønne hvordan en liten gruppe kan ha slik jerngrep på et helt folk i 2012
fruensvilje:Enig, det er rett og slett utrolig.
Mennesket er en underlig materie. Det kan formes til hva som helst. Hitler brakte den tyske nasjonen nesten til helvete på 12 år, Mao tok med seg kineserne på en tilsvarende reise og lederne i Kreml fikk med seg russlands millioner på et grusomt eksperiment. Men så plutselig er disse menneskene og samfunnene totalt forandret. Forstå det den som kan!
Sterkt. Har lest litt om dette jeg også…trist…
Pedro:Ja,her er kanskje håp for alle på denne merkelige kloden vi bor på. Men det er også slik at når kloden har kvittet seg med en tyrann så dukker det fort en annen opp, og på en merkelig måte lar vi oss underkue og trakassere. Underlig—.
I gode og onde dager!:Tankevekkende bok.
Dette er en bok som setter spor hos dem som leser den. Nord-Korea er landet der alt har gått galt, og det ser ut som det gjort med viten og vilje. Det er egentlig bare to ting som fortsatt fungerer i landet, propagandaapparatet og overvåkningen av befolkningen. I 60 år har alt vært sentrert rundt den store leder eller den kjære leder. Deres barndom er egne skolefag i grunnskolen. Nå skal man lage en ny aura av mystikk rundt den nye lederen. Dette må skje fort før propagandabildet begynner å slå sprekker. Erfaring har vist at folk blir lei av undertrykkende regimer. Det er helt riktig at forandringene må komme innenfra og jeg håper inderlig at folket i Nord-Korea benytter sjansen. Som vanlig følger jeg situasjonen nøye.