I dag hadde jeg bestemt meg for en skogstur i finværet. Etter siste ukers regn – og – mildvær var jeg sikker på at føret på stien jeg bruker å gå var isfri og gangbar.

Det så absolutt fint ut da jeg startet , men vel utpå stien, og etter en avbrutt engelskmann med halvskru, fant jeg ut at turen hadde så stor skaderisiko at jeg returnerte til min hjemlige base.

Fant ut at jeg da skulle ta en tur nede ved havna, og det første som møtte meg der var en pjuskete kråke, som satt og pusset fjærene sine på et biltak.

Vi har en liten andedam med en tursti rundt, og et par runder der ble dagsturen min.

Som man kanskje ser ligger denne “idyllen” ganske nær kjøpesenteret så det var lett å finne parkeringsplass. Ja, og så var det kaffelatten da. Den ble inntatt på senteret etter den korte mosjonsturen. Der fant jeg også fruen.

Og hjemme satt Maja og ventet.