Bilde lånt fra Google.

To nonner er ute og går en ettermiddag. Den ene, som har en skarp matematisk sans kan vi kalle SM. Den andre har logiske evner, og vi kaller henne SL
Det begynner å bli mørkt og de er fremdeles et godt stykke fra klosteret.

SM.: Har du lagt merke til den mannen bak oss, han følger etter oss. Gad vite hva han vil ?
SL.: Det er da logisk, han vil voldta oss !
SM.: Å nei, med denne farten kommer han til å ta oss igjen i løpet av et kvarter. Hva skal vi gjøre ?
SL.: Det eneste logiske, vi går fortere.
SM.: Det virker ikke.
SL.: Selvfølgelig virker det ikke. Han gjør jo det eneste logiske – han går også fortere.
SM.: Så hva gjør vi nå ? Med denne avstanden vil han jo ta oss igjen i løpet av ti minutter!

SL.: Det eneste logiske vi kan gjøre er å skille lag. Du går den veien, og jeg går den veien. Han kan ikke følge oss begge to. Mannen valgte å følge SL mens SM når fram til klosteret i god behold. Hun er veldig bekymret for den andre nonnen som langt om lenge dukker opp.
SM.: Gudskjelov at du kom. Hva skjedde ?
SL.: Det skjedde, det eneste logiske. Han kunne ikke følge etter oss begge to så han valgte meg.
SM.:Ja ja det vet jeg, men hva skjedde da ?
SL.: Jeg begynte å løpe så fort jeg kunne, og mannen gjorde det samme.
SM.: Og så, hva hendte så.?
SL.: Han tok meg igjen.
SM.: Å nei, hva gjorde du da ?
SL.: Det eneste logiske, jeg løftet kjolen opp.
SM.: Å nei søster, hva gjorde mannen ?
SL.: Han trakk ned buksene.
SM.: Å nei, hva hendte så ??
SL.: Det er jo helt logisk. En nonne med kjolen løftet kan løpe mye fortere enn en mann med buksene nede. Så her er jeg altså!