Skråblikk på oktober…


Google.

I dag er det på tide å kaste blikket på lytt og løye fra oktober, mange godbiter denne måneden også.



Oktober 2011.

Ein minister skal skilja jus og politikk.
Det vert kalla politisk folkeskikk.
Å styra kva advokaten burde seia.
Det er politikk på ?ville veia?.

Kongen har opna vårt parlament.
På trontalen var me forvitne og spent.
No vert det haustdans i Løvehola.
Rikeleg tid til å krangla og skråla.

Så er statsbudsjettet lagd fram,
og pengar brukt med brask og bram.
Men akk, det vart alt for lite att,
men Jens ordna det, med litt meir skatt.

Kva skjer så med våre gamle
som lyt halde senga for ikkje å ramle.
Nye pleiarar alle dagar,
dei gamle held ut, utan tårer og klagar.

Men, som han sa det, gubben i senga.
Tretti har no vaska ræveflengja.
Men eg har i alle fall fått meg eit bad.
Då bør eg vel helst vera takksam og glad.

 

 Barneministeren har kveikt eit bål,
No har han flagga eit nyrøynt mål.
Kjære mødre, slutta å amma.
Kom dykk attende på jobb med det samma!

Me lyt også tala om veret no.
Ser du ut, kunne du ramla rett i do.
Nok ein månad med kuling og regn.
Eg trur eg vil flytta til ei anna egn.

Jau, me skal flytta for 14 dagar
bort frå haustlege klimaplager.
Ned, dit der er sumar og sol
og latmannsliv i campingstol.
17.10.2011.M-m.

Pingviner…

Noen bilder fra gårsdagens bytur.

Først en spasertur ned til hurtigbåten som bringer oss til Bergen på 15 min.

Her ligger småbåtflåten og venter på neste sommersesong.

Det var Akvariet som ble vårt mål med turen i dag.

Og her var det pingvinene som først fanget vår oppmerksomhet. Denne karen likte å vise seg fram.

Men fant vel ut at en svømmetur var bedre enn å bli beskuet.

Det er vel strengt tatt ikke rugetid nå, men når steinreiret ligger der og lokker – så – hvorfor ikke.
“Gubben” passer på og pusser fjørdrakta i ventetiden.
Senere kan det kanskje bli flere bilder fra det flotte akvariet på Nordnes. Ha en fin dag.

Funderier…

Jeg registrerer at det flyr rundt en utfordring om bakgrunnen for bloggnavnene våre. Uten å ha blitt utfordret kan jeg vel like godt prøve å forklare mitt “navn”.
Først brukte jeg “moffen”, og det forekommer av og til på ,mine blogger ennå. Det navnet fikk jeg av min første dattersønn. Det er litt aldersavklarende.


Google.

Nå er det navnet Funderier som gjelder. Det sier seg vel litt selv, nemlig at jeg er en litt funderende person som bl a kan komme med underfundigheter når det passer seg slik.
Mht alder finner man den på min profil dessverre, men så lenge jeg har glede av bloggingen så vil den fortsette.
Ha en fin kveld.

Utfordring…

Google.

Nå sliter jeg litt med bloggen min. Det er slik at når jeg tar frem kommentarene da kommer vanligvis et lite ikonbilde av kommentatoren fram i øverste høyre hjørne. Det bilde er nå erstattet av en ørliten forkant.
Videre er selve kommenteringsredigeringen også noe tregere.

Har noen av dere hatt liknende problemer og evt, hvordan ble det løst???

Ellers er ikke alt svart. Solen skinner og det blir nok en bytur på gubben i dag. Ha en god dag kjære bloggvenner.

Tellevik kystfort…

På veien hjem fra vår tur til Modalen i går stoppet vi ved Tellevik kystfort. Det ligger på bysiden av Nordhordalandsbrua.


Her ser det ut for at det ligger en gammel en-manns ubåt.

Fortet ligger, som man ser, tett ved brua.

Her er det på stell med skytevåpenet.

Tysk tidsfordriv. Visste du at det er kortere vei til Normandie enn til Kirkenes.

Her er noen eksemplar av de berømte hitlertennene.

Uten mat og drikke…. Et nedlagt feltkjøkken!!

Gubben tar en pust i bakken etter å ha inspisert luftvernkanonen.

Tysk grundighet.: Vennligst dater når du etterfyller ferskvann.

Ikke alltid så idyllisk på dette fortet.
Ha en god dag.

Søndagsopplevelse…

Ettersom asfalten i dag var tørr for første gang i høst, tror jeg, valgte vi å ta en biltur innover Osterfjorden. Målet var Modalen en liten – men svært så velstående kraftkommune. Den ligger ca 1,5 times bilkjøring fra Bergen.

Bilde fra Google.

Kommunen har ca 350 innbyggere og her er alle fasiliteter en skulle ønske. Helsetjenester, eldreomsorg, aktivitetshus med svømmehall, bowlingbane og idrettsanlegg. I det hele tatt det man kan ønske seg av tilbud ute på landsbygda.
Her er også en fin restaurant som er drevet av et islandsk ektepar som tilflyttet for et par år siden. De har og et galleri eller en butikk for salg av islandske håndtverksprodukter.


Vi kjørte over Nordhordalandsbrua som er en flytebro på 1600 meter.

Her ser vi fjorden innover mo Modalen. Speilbildet av fjellene i den blanke fjorden var et vakkert skue.

Like vakkert utover fjorden.

Her renner noe av rikdommen ned mot havet, men noen naturopplevelser må vi ta oss råd til å beholde.

Et annet av de mange fossefallene i Modalen.

På veien hjem besøkte vi Tellevik kystfort som ligger rett ved Nordhordalandsbrua, på sørsiden av den. Det besøket kommer jeg tilbake til i morgen. Turen var en opplevelse som kan anbefales andre når de måtte befinne seg på disse kanter.

God søndag.

Fata Morgana

At Jens omsider vart teken inn i varmen hjå Obama inspirerte til nokre enkle vers på morgonkvisten.

Fata Morgana.

Sjå kor han Jens no smiler og ler.
Endeleg gjest i det kvite huset.
Lenge uvelkomen der,
men fredprisen gjorde kanskje suset.

Bush skulda han for å lyga.
På seg sjølv kjenner ein andre.
Jens laut då rundt husa smyga
og ikkje over kvitehusdørstokken vandre.

Om han ikkje kom i Soria Moria Slott
så skapte han snart sitt eige.
Med to spreke damer gjorde han det godt,
og fekk statssjefposten til leige.

No er han endeleg inne i varmen
og driv politikk med dei store.
Sjølve Obama tok han til barmen,
og gav han endeleg plass attmed bordet.

Kjære Jens, du må nytta plassen godt
i lag med politikkens frontsoldatar.
Kjemp for rettferd i stort og smått,
og mot klodens finansakrobatar.
22.10.2011.M-m.

 

Smalahåvefortsettelse.

Jeg lovet i går at dere skal få ta del i prosessen med preparering av hodene. Men først skal vi selvsagt ha ekte (og sterkt) vossabrygg fra gamle drikkekar.

Drikkekaret kalles for ei “Kjengje”.
Det ble oss fortalt at man spurte aldri om prosentstyrken på ølet. Her var det andre målekriteria som galdt. Ølet var først sterkt nok da det ble tre slagsmål på flaska.

Her svis hodet på gamlemåten, over en varm grill. Formålet med sviinga var først og fremst å svi og børste bort ulla/pelsen.

Her er svieprosessen automatisert. Dere kan se hodet inne i gassflammen. Denne maskinen er den eneste i verden som er produsert til formålet. Et hode blir ferdigsvidd på 7 minutter.

Så blir hodene vasket, renset og pakket.

Bare 4 timers koking gjenstår før det kan serveres med någå attåt.

Smalahåvefest er ikke et måltid for matpyser.

Min kones tidligere arbeidsgiver har en aktiv seniorklubb som som årlig arrangerer flere turer til såvel utland som innland.
I går gikk turen til Voss og til Ivar Lønes produksjonsbedrift for smalahåver. 90.000 hoder blir produsert på gården der, i tillegg til at der fins en restaurant eller gildehall hvor vertskapet serverer solide smalahåvemiddager.

En flott turbuss tok 62 smalahåvehungrige pensjonister til Voss til Ivar Løne.

Veien er lett å finne, for stedet er skiltet ved riksveien. Som man ser så beiter råvarebeholdningen i bakkene ovenfor bedriften.

Vi ønskes velkommen av en steinstatue som angir hvorfor vi er på stedet, nemlig, smalahåvet.

Alle får seg en sup heimabrygg til velkomst, også fruen.

Ivar Løne himself er både servitør og kjøgmester. Han orienterte om gamle bruksgjenstander på gården og fylte orienteringen med saftige historier.

Så kom delikatessene på bordet, ikke sant ?

Med poteter, kålrabistappe, akevitt og heimabrygg til ble dette etterhvert et livlig selskap.

Som dere kan se er også bestikket designet spesielt for matretten. Det samme galdt drikkeredskapen.

Til kaffen var det “verdens beste” og konjakk, og alle synest at det hadde vært et godt måltid. Og merk dere, bare tre av 62 valgte bort smalahåvet og tok heller pinnekjøtt.

Selvsagt fikk alle sin diplom ved måltidets slutt.
Overrask din bedre halvdel med et malahåve.
I morgen kommer litt om prosessen fram til middagsbordet.

Solskinn i regnet og i stormen..

Nå som regnet har høljet ned i ukes – for ikke å si månedsvis, hvor det delvis har kommet vannrett ettersom høststormene har stått i kø langs kysten vår, kan det være på sin plass å nevne en positiv hendelse i gråværet.
Jeg hadde nær sagt, på grunn av gråværet bestilte vi for en stund siden en tur til varmere strøk, og vi tok i den anledning fram reisekofferten vår for inspeksjon. Vi hadde nemlig registrert at et av de fire hjulene gikk litt treigt. Det viste seg da at hjulet var utslitt og at hjulfestet hadde løsnet.

Hva gjør vi nå?

Jo vi dro til butikkjeden hvor kofferten var kjøpt og lurte på om skaden lot seg reparere. Det viste seg dessverre at det ikke lot seg gjøre, men ettersom fruen, som har orden i våre sysaker, også hadde oppbevart garantiseddelen for kofferten tok vi den med til butikken.
I stedet for å å legge skylden på flytransportørene, og samtidig på dette grunnlaget fraskrive seg garantiansvar, fikk vi bytte ut kofferten med en ny. Det den nye kofferten kostet mer enn vår “gamle” måtte vi rimeligvis betale.

Reiseeffektkjeden MORRIS skal ha honnør for å løse saken på en smidig og kostnadsfritt for oss. Nå pakker vi straks den nye kofferten og drar mot solen!

Her står nyerværvelsen klar til bruk.